Forskningsfondet FHF står bak flere prosjekter som har jobbet for å utvikle nye mottaks- og lagringsmerder for låssatt fisk. Nå rapporteres det om gode resultater etter at det ble testet ut en ny type trengningsmerd til brislingfiske.
Hovedmålsettingen med testene var å videreføre tidligere arbeid med utvikling av mottaks- og lagringsmerder for låssatt fisk. Dette blir gjort først og fremst for å sikre optimal fiskeatferd, overlevelse, og lønnsomhet (se lenk til tidligere artikkel nederst). Utviklingen av en prototype av flatbunnet merd for akklimatisering av villfanget torsk, genererte ideen om å bruke samme flatbunnkonsept til trenging av brisling. Havforskningsinstituttet (HI) var prosjektleder for forsøkene, som i all hovedsak ble utført utenfor Nordheimsund i Hardanger.
Operativ, men liten merd
Forsøkene viste at den nye trengingsmerden tilfredsstilte de aller fleste forventningene. Merdens håndteringsegenskaper beskrives som adekvate, og kunne med litt trening i bruken av denne, settes ut fra fartøy og bli operativ i løpet av en time. Til gjengjeld måtte man konstatere at trengingsmerden ble i minste laget for bruk i brislingfisket, hvor det ofte er 15 til 20 tonn brisling i en og samme merd.
Rapporten fra testene slår allikevel fast at samme trengingsmerd vil kunne oppskaleres, men at den da mest sannsynlig blir vanskelig å håndtere for fartøy under 50 fot. Slik som merden fremstår i dag, mener forskerne at den uten tvil best egner seg for mottak og akklimatisering av opptil 6-7 tonn villfanget torsk. Lederen for prosjektet, Bjørnar Isaksen fra Havforskningsinstituttet, sier at det er mulig å doble volum, men at merden da ville få dimensjoner som det vil bli vanskelig for dagens brislingfartøy å håndtere. – To små merder som ble benyttet under forsøkene ville gjøre samme nytte som en stor, og samtidig være langt bedre med hensyn til håndtering, både om bord og i sjøen, sier Isaksen.
Liten dødelighet med ny merd
Overlevingsforsøkene som ble gjort med den nye merden viste liten dødelighet under trenging, og det var knapt noen forskjell mellom forsøks- og standardmerden. Den lille fraksjonen av brisling som døde under trenging, indikerte en form for størrelsesavhengig dødelighet. Små fisk er mindre robuste enn de større, og har heller ikke samme svømmeevne. Dette kan føre til at mindre fisk lettere kommer i kontakt med notveggen i merdene, spesielt under sleping fra fangstfelt til lagringsplass.
Når det gjelder videre arbeid med tanke på brislingfiske, sier prosjektleder Isaksen at et av målene må være å få brislingen åtefri så hurtig som mulig, siden brislingens dødelighet blir merkbart redusert jo kortere tid den befinner seg i merden. – Med hensyn til redskapsarbeid i brislingfisket ønsker vi først og fremst å omarbeide slepemerden slik at den kan taues noe raskere enn tilfelle er i dag. Sleping av merder er den mest tidkrevende arbeidsoperasjonen i brislingfisket, og en liten fiskeart som brisling får problemer med å følge med hvis merden taues for fort. Forsøkene har allikevel gitt oss kunnskap om hvordan vi kan forbedre dette, og rapporten inneholder forslag til potensielle løsninger, sier Isaksen.
Forsøkene ble utført av et “brislingbruk” fra Halsnøy som ble innleid for anledningen, og fartøyene “M/S Tunfisk” og “M/Kr Karin”, samt tre mindre hjelpefartøy. Til fangst av brislingen benyttet man en standard brislingnot, med lengde på 140 favner, og dybde på 22 favner. Etter at brislingen var fanget, ble den skånsomt overført til en vanlig slepe- og lagringsmerd med en lengde på 27 meter, bredde på 7,5 meter, og en dybde på 8 meter. Oppankring av slepe- og lagringsmerden skjedde innenfor Framnesodden i Nordheimsund, og på et område som tidligere har vist seg godt egnet som låssettingsplass for brisling.
