Konsesjonsforskriften

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-24-2011 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) Erstatter: J-220-2010 Gyldig fra: 07. 01. 2011 Bergen, 31. 01. 2011 Fastsatt ved kongelig resolusjon nr. 2 og 3 av 7. januar 2011 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 andre og tredje ledd, § 14, § 18 andre ledd, jf § 11 andre ledd bokstav a og § 30. Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet. I I forskrift 13. oktober 2006 nr 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) gjøres følgende endringer: II § 2-26 (endret) skal lyde: § 2-26 (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter tobis, i fisket etter vassild, i fisket etter makrell, i fisket etter torsk, hyse eller sei, og i fisket etter lodde dersom det havarerte eller forliste fartøyet ikke deltok i et åpent fiske etter lodde. § 4-6 (endret) skal lyde: § 4-6 (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter makrell og i fisket etter lodde. § 2-25 første ledd (endret) skal lyde: Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt ringnottillatelse eller deltakeradgang for små ringnotfartøy til å bruke trål i fisket etter makrell, taggmakrell (hestmakrell), sild og havbrisling i Nordsjøen, etter lodde eller norsk vårgytende sild. § 4-7 (ny) skal lyde: § 4-7 (nottillatelse til fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse til å bruke not i fisket etter nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, lodde og havbrisling dersom fartøyet har tillatelse til å delta i det enkelte av disse fiskeriene. III Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften lyder etter dette: Forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) Fastsatt ved kongelig resolusjon 13. oktober 2006 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 andre og tredje ledd, § 14, § 18 andre ledd jf. § 11 andre ledd bokstav a og § 30. Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet. 1. Innledende bestemmelser § 1-1 (virkeområde) Forskriften inneholder bestemmelser om spesiell tillatelse til å drive fiske med trål, fiske med reketrål, fiske med ringnot og fiske med snurpenot etter sei. fiske med snurrevad § 1-2 (søknad om spesiell tillatelse) Søknad om spesiell tillatelse etter deltakerloven § 12 skal fremmes på fastsatt skjema og sendes Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor søkeren er bosatt eller foretaket er registrert, dersom søknaden fremmes av et foretak. Søknaden skal innholde blant annet følgende opplysninger: a) personnummer eller organisasjonsnummer for søker, b) hvilke former for fiske eller fangst det søkes om tillatelse til å delta i, c) opplysninger om fartøyets kjennetegn, lengde, tonnasje og lasteromsvolum og d) dokumentasjon på at gebyr etter forskrift 26. juni 1998 nr. 606 om gebyr for behandling av søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse til å drive fiske § 3 er innbetalt. § 1-3 (generelle kriterier for tildeling av spesiell tillatelse) Søknad om spesiell tillatelse kan innvilges dersom: a) søknaden gjelder tillatelser for et brukt fartøy eller nybygg, til utskifting av et fartøy eieren er tildelt tilsvarende tillatelse for, b) søknaden gjelder tillatelser for et fartøy som kjøpes for fortsatt drift eller c) eieren er gitt forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse, jf. § 1-5. § 1-4 (driftskrav ved salg av fartøy for fortsatt drift) Det er et vilkår for tildeling av ny spesiell tillatelse for et fartøy som selges for fortsatt drift at det er levert fangst innenfor fiskerier som selgeren har deltatt i som er høstet i kraft av den aktuelle tillatelsen i løpet av inneværende kalenderår eller de to foregående. Dette driftskravet gjelder ikke for tildeling av: a) avgrenset nordsjøtråltillatelse b) norsk vårgytende sildtråltillatelse c) makrelltråltillatelse d) loddetråltillatelse e) kolmuletråltillatelse f) vassildtråltillatelse eller g) seinottillatelse. Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra driftskravet når fartøyet som selges for fortsatt drift skal benyttes i en strukturkvoteordning. § 1-5 (forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse) Dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene eller planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy, kan det gis tilsagn om tildeling av ny spesiell tillatelse for et ubestemt erstatningsfartøy til eieren av utskiftingsfartøyet. Slikt tilsagn gis med en varighet på to år, og kan bare forlenges dersom det er årsaker utenfor rederiets kontroll som medfører at erstatningsfartøy ikke er anskaffet innenfor fristen. Erstatningsfartøyet må oppfylle de vilkår som til enhver tid er fastsatt i eller med hjemmel i deltakerloven for fartøy med slik tillatelse. § 1-6 (tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i) Kvote fra fartøy en eier har eierandel i skal tilordnes eieren som følger: a) når eierandelen i et fartøy er over 50%, tilordnes eieren fartøyets kvote fullt ut, b) når eierandelen i et fartøy er mellom 20% og 50%, tilordnes eieren en forholdsmessig andel av fartøyets kvote, og c) når eierandelen i et fartøy er mindre enn 20%, tilordnes eieren ikke noe av fartøyets kvote. Bestemmelsen får anvendelse ved tilordning av kvote fra fartøy eieren har eierandel i etter §§ 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 eller 4-5. 2. Særskilt om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål § 2-1 (torsketråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler torsketråltillatelse. Torsketråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter alle fiskeslag i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelsen gjelder ikke fiske med trål etter makrell, lodde, kolmule, vassild, sild eller fisk som skal anvendes til industrielt formål i området øst av 0-meridianen og sør for 64°N. § 2-2 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles torsketråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 1500 m³. § 2-3 (ombordproduksjon) Det er forbudt å drive ombordproduksjon på fartøy uten særskilt tillatelse. Det er forbudt å installere utstyr for ombordproduksjon uten særskilt tillatelse. Det kan ikke tildeles tillatelse til å skifte ut fartøy som ikke har installert utstyr for ombordproduksjon med fartøy som har installert utstyr for ombordproduksjon (fabrikkskip). Med ombordproduksjon menes all videre bearbeiding av fiskekjøtt som blir gjort om bord i fartøyet, med unntak av frysing og pakking, etter at fisken er bløgget, sløyd og hodekappet. § 2-4 (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil ni kvotefaktorer. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. § 2-5 (særlige regler om eierkonsentrasjon når fartøy og fiskeindustribedrift eies av samme eier) Når fartøy og fiskeindustribedrift er eid av samme eier gjelder følgende konsentrasjonsgrenser: a) eieren kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil ni kvotefaktorer uavhengig av hvilke fiskeindustribedrifter fangsten leveres til, og b) når mer enn en fiskeindustribedrift er eid av samme eier, kan eieren inneha torsketråltillatelse for fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil sju kvotefaktorer for hver fiskeindustribedrift han eier når han har plikt til å levere fangsten fra fartøyet etter forskrift 12. september 2003 nr. 1131 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse til fiskeindustribedriften. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. § 2-6 (pelagisk tråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler pelagisk tråltillatelse. Pelagisk tråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter nordsjøsild, øyepål, tobis mv. sør for 64°N og etter torsk, hyse, hvitting og sei mv. sør for 62ºN og øst for 4°V. Tillatelsen gjelder også tråling etter kolmule i de områder og til de tider departementet bestemmer. Tillatelsen kan utvides til å omfatte fiske med trål etter sjøkreps sør for 62°N, dersom det blir dokumentert at innehaveren av tillatelsen har drevet direktefiske etter sjøkreps før 20. april 1999. § 2-7 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles pelagisk tråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 4000 m³. § 2-8 (konsesjonskapasitet) Et fartøy med pelagisk tråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Fiskeridirektoratet fastsetter konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy. Konsesjonskapasiteten kan økes gjennom sammenslåing dersom et annet fartøy tas ut av fiske gjennom strukturkvoteordningen for industritrålgruppen etter forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 13, med inntil konsesjonskapasiteten til det fartøyet som tas ut av fiske. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for et fartøy enn 600 m³, eller inntil 1000 m³ ved sammenslåing. § 2-9 (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha pelagisk tråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 10% av summen av basiskvotene for fartøyene i gruppen i det enkelte fiskeri, eller 10% av gruppekvoten for fiskeslag som ikke er regulert med basiskvotemodellen. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. § 2-10 (nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler nordsjøtråltillatelse. Nordsjøtråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter nordsjøsild, øyepål, tobis mv. sør for 64°N, og etter torsk, hyse, hvitting, sei mv. og sjøkreps sør for 62°N og øst for 4°V. Tillatelsen gjelder også tråling etter kolmule i de områder og til de tider departementet bestemmer. § 2-11 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles nordsjøtråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3, med mindre det tildeles strukturkvote av nordsjøsild, norsk vårgytende sild eller makrell for fiske med fartøyet. I slikt tilfelle gjelder regelen i § 2-7 tilsvarende. § 2-12 (konsesjonskapasitet) Et fartøy med nordsjøtråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Fiskeridirektoratet fastsetter konsesjonskapasitet for det enkelte fartøy. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for et fartøy enn 250 m³. § 2-13 (flatfisktråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler flatfisktråltillatelse. Flatfisktråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter flatfisk. Dersom det fiskes med bomtrål gjelder tillatelsen bare i området sør for 62°N. § 2-14 (seitråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler seitråltillatelse. Seitråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter sei, torsk, hyse og uer. Tillatelsen kan utvides til å omfatte fiske med trål etter sjøkreps sør for 62°N, dersom det blir dokumentert at innehaveren av tillatelsen har drevet direktefiske etter sjøkreps før 20. april 1999. § 2-15 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles seitråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 1500 m³. § 2-16 (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha seitråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil 30% av gruppekvoten for seitrålere for det enkelte fiskeslag. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. § 2-17 (avgrenset nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler avgrenset nordsjøtråltillatelse. Avgrenset nordsjøtråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter torsk, hyse, hvitting, sei mv. og sjøkreps sør for 62°N og øst for 4°V. Avgrenset nordsjøtråltillatelse kan bare tildeles for fartøy som også har adgang til å delta i rekefisket sør for 62°N. Avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ikke tildeles for fartøy som er tildelt pelagisk tråltillatelse etter § 2-6 eller nordsjøtråltillatelse etter § 2-10. § 2-18 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles avgrenset nordsjøtråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3. § 2-19 (unntak fra kravet om spesiell tillatelse for å drive krepsetråling) Kravet om spesiell tillatelse i §§ 2-10 og 2-17 for å drive krepsetråling gjelder ikke for fartøy som er 11 meter største lengde eller kortere. § 2-20 (tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål. Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter norsk vårgytende sild i de områder og til de tider departementet bestemmer. § 2-21 (makrelltråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler makrelltråltillatelse. Makrelltråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter makrell i de områder og til de tider departementet bestemmer. Makrelltråltillatelse kan bare tildeles for fartøy som det også er tildelt pelagisk trål- eller nordsjøtråltillatelse for. § 2-22 (loddetråltillatelse) Fiskeridirektoratets regionkontor tildeler loddetråltillatelse. Loddetråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter lodde og polartorsk i de områder og til de tider departementet bestemmer. For fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan tillatelse tildeles uten hensyn til tidligere deltakelse. § 2-23 (kolmuletråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler kolmuletråltillatelse. Kolmuletråltillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter kolmule og polartorsk i områdene vest av 0-meridianen og øst av 0-meridianen nord for 62°N. § 2-24 (vassildtråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler vassildtråltillatelse. Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter vassild (argentina silus) i området nord for 62°N og sør for en linje trukket mellom Myken Fyr og posisjon 67°30 N og 9°10 Ø. § 2-25 (tråltillatelse til ringnotfartøy og kystnotfartøy) Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt ringnottillatelse eller deltakeradgang for små ringnotfartøy til å bruke trål i fisket etter makrell, taggmakrell (hestmakrell), sild og havbrisling i Nordsjøen, etter lodde eller norsk vårgytende sild. Tilsvarende kan Fiskeridirektoratet tildele tillatelse til å nytte trål i fisket etter norsk vårgytende sild til kystnotfartøy som har adgang til å delta i dette fisket. Dette gjelder som en prøveordning frem til 31. mai 2011. § 2-26 (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter tobis, i fisket etter vassild, i fisket etter makrell, i fisket etter torsk, hyse eller sei, og i fisket etter lodde dersom det havarerte eller forliste fartøyet ikke deltok i et åpent fiske etter lodde. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik deltakelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. 3 Særskilt om tildeling av tillatelser til å drive fiske med reketrål § 3-1 (reketråltillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler reketråltillatelse. Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter reker i området nord for 62°N. § 3-2 (unntak fra kravet om reketråltillatelse for å drive fiske med reketrål) Kravet om spesiell tillatelse for å drive fiske med reketrål gjelder ikke i området sør for 62ºN eller for fartøy som er kortere enn 65 fot. Vilkårene for å delta i trålfiske etter reker i området sør for 62°N, fastsettes i de årlige forskriftene som gis i medhold av deltakerloven § 21. § 3-3 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles reketråltillatelse for fartøy som har større lasteromsvolum enn 1500 m³. § 3-4 (konsesjonskapasitet) Et fartøy med reketråltillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Det kan ikke fastsettes større konsesjonskapasitet for fartøy det er tildelt reketråltillatelse for enn 400 m³. Ved sammenslåing av tillatelser etter § 3-5 kan det likevel fastsettes konsesjonskapasitet inntil 600 m³. § 3-5 (sammenslåing av tillatelser) Eier av fartøy med reketråltillatelse kan gis tillatelse til å erverve annet fartøy med reketråltillatelse for å øke konsesjonskapasiteten på ett av fartøyene. Tillatelse til sammenslåing kan gis når: a) ett av fartøyene blir meldt ut av registeret over fiskefartøy og blir kondemnert og b) alle tillatelser og deltakeradganger knyttet til fartøyet som blir meldt ut av registeret blir oppgitt. Ved sammenslåing av tillatelser kan konsesjonskapasiteten for det fartøyet som blir i rekefisket økes med inntil 70% av fastsatt konsesjonskapasitet til det fartøyet som trekkes ut av fiske. 4. Særskilt om tildeling av tillatelser til å drive fiske med ringnot § 4-1 (ringnottillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler ringnottillatelse. Ringnottillatelse gir adgang til å drive fiske med ringnot etter sild, makrell, lodde, kolmule og brisling. § 4-2 (unntak fra kravet om tillatelse til å drive fiske med ringnot) Kravet om spesiell tillatelse for å drive fiske med ringnot gjelder ikke fiske med fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. Vilkårene for å delta i ringnotfiske med fartøy som er unntatt fra kravet om spesiell tillatelse etter første ledd fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven § 21. § 4-3 (størrelsesbegrensning) Det kan ikke tildeles ringnottillatelse til et fartøy som har større lasteromsvolum enn 4000 m³. § 4-4 (konsesjonskapasitet) Et fartøy med ringnottillatelse kan ikke ta om bord og levere større fangst pr. tur enn den fastsatte konsesjonskapasiteten i de fiskeriene som ikke er regulert med kvoter på fartøynivå, med mindre det er gjort unntak i reguleringene av det enkelte fiskeri. Ved fastsettelse av et fartøys kvote etter lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. § 5, skal konsesjonskapasiteten etter denne bestemmelsen legges til grunn. § 4-5 (eierkonsentrasjon) En eier kan ikke inneha ringnottillatelse for flere fartøy enn det antall som til sammen vil bli tildelt inntil 5% av summen av basiskvotene for fartøyene i det enkelte fiskeri. Tilsvarende konsentrasjonsgrenser skal legges til grunn for tillatelse til endring i eiersammensetningen i medhold av deltakerloven § 9. § 4-6 (leiefartøy) Ved forlis eller havari som medfører vesentlig driftsavbrudd kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte annet fartøy i fisket etter norsk vårgytende sild, i fisket etter nordsjøsild, i fisket etter kolmule, i fisket etter makrell og i fisket etter lodde. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fastsette nærmere vilkår for slik deltakelse, herunder at høvedsmann samt hele eller deler av mannskapet skal delta i fisket med leiefartøyet. Det må nyttes leiefartøy fra samme fartøygruppe. § 4-7 (nottillatelse til fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse) Fiskeridirektoratet kan tildele tillatelse til fartøy som er tildelt pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse til å bruke not i fisket etter nordsjøsild, norsk vårgytende sild, makrell, lodde og havbrisling dersom fartøyet har tillatelse til å delta i det enkelte av disse fiskeriene. 5. Krav om spesiell tillatelse for å drive fiske etter sei med not § 5-1 (krav om tillatelse til å drive fiske etter sei med not) Ingen må drive fiske etter sei med not med fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3 uten å være tildelt spesiell tillatelse. Vilkårene for å delta i seinotfiske med fartøy som har mindre lasteromsvolum enn 500 m3 fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven § 21. 6. Krav om spesiell tillatelse for å drive fiske med snurrevad § 6-1. (krav om tillatelse til å drive fiske med snurrevad) Ingen må drive fiske med snurrevad med fartøy som har større lasteromsvolum enn 500 m3 uten å være tildelt spesiell tillatelse. Vilkårene for å drive fiske med snurrevad med fartøy som har mindre lasteromsvolum enn 500 m3 fastsettes i de årlige forskriftene som gis med hjemmel i deltakerloven § 21. 7. Avsluttende bestemmelser § 7-1 (tilbakekall av spesiell tillatelse ved passivitet) Fiskeridirektoratet kan tilbakekalle en spesiell tillatelse etter deltakerloven § 18 andre ledd jf. § 11 andre ledd bokstav a dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet fisket i henhold til tillatelsen. § 7-2 (overtredelsesgebyr) Dersom bestemmelsene om eierkonsentrasjon i §§ 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 og 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i § 2-3 første ledd blir overtrådt ilegger Fiskeridirektoratet et overtredelsesgebyr. § 7-3 (tvangsmulkt) For å sikre at bestemmelsene om eierkonsentrasjon i §§ 2-4, 2-5, 2-9, 2-16 og 4-5 eller forbudet mot ombordproduksjon i § 2-3 første ledd blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om tvangsmulkt. § 7-4 (vedtaksmyndighet) Fiskeridirektoratet har myndighet til å treffe vedtak etter denne forskriften. Myndigheten som er lagt til Fiskeridirektoratet etter denne forskriften kan delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. I saker hvor Fiskeridirektoratets regionkontor treffer vedtak er Fiskeridirektoratet klageinstans. § 7-5 (ikraftsetting og oppheving av andre forskrifter) Forskriften gjelder straks. RL/EW Fra samme tid oppheves følgende forskrifter: - forskrift 12. desember 1986 nr. 2185 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål - forskrift 2. mars 1979 nr. 01 om adgang til å delta i fiske med ringnot - forskrift 29. juni 1984 nr. 1318 om adgangen til å drive trålfiske etter reker - forskrift 8. mars 1974 nr. 03 om adgangen til å delta i snurpenotfiske etter sei Fra samme tid oppheves følgende bestemmelser i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten: § 8 tredje ledd, § 9 femte ledd, § 11 første ledd og § 13 andre ledd. Kategoriene Nord for 62 annet Sør for 62 annet

Fortsæt med at læseKonsesjonsforskriften

Endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-19-2011 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 Erstatter: J-12-2011 Gyldig fra: 21. 01. 2011 Gyldig til: 31. 12. 2011 Bergen, 24. 01. 2011 Fiskeridirektoratet har den 21. januar 2011 med hjemmel i Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 20. desember 2011 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild 2011 §§ 5 og 28, fastsatt følgende forskrift: I I Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 20. desember 2010 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 gjøres følgende endring: § 5 (Gruppekvote for fartøy i kystgruppen) andre ledd endret skal lyde: Kvantumet av norsk vårgytende sild fordeles for fartøy i lukket gruppe som følger: Fartøy med hjemmelslengde under 15 meter kan fiske og lande inntil 41 558 tonn norsk vårgytende sild. Fartøy med hjemmelslengde på og over 15 meter kan fiske og lande inntil 177 284 tonn norsk vårgytende sild. § 5 (Gruppekvote for fartøy i kystgruppen) tredje ledd, siste setning slettes. § 11 (Fartøy-/maksimalkvoter for fartøy i lukket gruppe) endret skal lyde: Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe, jf deltakerforskriften § 28 kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal-/ fartøykvote st.l under 15 m(tonn) Maksimal-/ fartøykvote st.l 15 m og over(tonn) Herav garantert (tonn) Fartøy under 7,00 m 1,31 51,68 47,38 43,07 Fartøy 7,0 – 7,99 m 1,97 77,72 71,25 64,77 Fartøy 8,0 – 8,99 m 2,62 103,37 94,75 86,14 Fartøy 9,0 – 9,99 m 3,93 155,05 142,13 129,21 Fartøy 10,0 – 10,99 m 4,59 181,09 166,00 150,91 Fartøy 11,0 – 11,99 m 5,24 206,74 189,51 172,28 Fartøy 12,0 - 12,99 m 5,90 232,78 213,38 193,98 Fartøy 13,0 - 13,99 m 6,55 258,42 236,89 215,35 Fartøy 14,0 - 14,99 m 7,86 310,11 284,26 258,42 Fartøy 15,0 - 15,99 m 8,40 287,16 281,64 Fartøy 16,0 - 16,99 m 8,85 302,55 296,73 Fartøy 17,0 - 17,99 m 9,39 321,01 314,83 Fartøy 18,0 - 18,99 m 10,43 356,56 349,70 Fartøy 19,0 - 19,99 m 11,47 392,11 384,57 Fartøy 20,0 - 20,99 m 12,52 428,01 419,78 Fartøy 21,0 – 21,99 m 14,08 481,34 472,08 Fartøy 22,0 – 22,99 m 15,65 535,01 524,72 Fartøy 23,0 – 23,99 m 17,21 588,34 577,03 Fartøy 24,0 – 24,99 m 18,78 642,01 629,67 Fartøy 25,0 – 25,99 m 20,34 695,34 681,97 Fartøy 26,0 m og over 21,91 749,01 734,61 For fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 39,4537 tonn. For fartøy med hjemmelslengde under 15 meter, men største lengde på eller over 15 meter er kvoteenheten satt til 36,1659 tonn. Den garanterte kvoteenheten er satt til 32,8781 tonn. For fartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter er kvoteenheten for beregning av fartøykvoten satt til 33,5285 tonn. For fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter, men største lengde under 15 meter er kvoteenheten satt til 34,1859 tonn. Fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter kan overfiske fartøykvoten av norsk vårgytende sild med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011 uavhengig av hjemmelslengde. Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av norsk vårgytende sild i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. § 12 (Fartøykvoter for fartøy i åpen gruppe) endret skal lyde: Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf deltakerforskriftens § 29 kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Største lengde Fartøykvote(tonn) Fartøy under 7,00 m 21,54 Fartøy 7,0 – 7,99 m 32,38 Fartøy 8,0 – 8,99 m 43,07 Fartøy 9,0 – 9,99 m 64,61 Fartøy 10,0 – 10,99 m 75,46 Fartøy 11,0 – 11,99 m 86,14 Fartøy 12,0 - 12,99 m 96,99 Fartøy 13,0 - 13,99 m 107,68 Fartøy 14,0 m og over 129,21 II Denne forskriften i kraft straks. ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Forskriften lyder etter dette: Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 20. desember 2010 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) §§ 11, 12, 16, 27, 36, 37 og 42, og lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak av 11. februar 2000 nr 99, fastsatt følgende forskrift: Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter § 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande norsk vårgytende sild. § 2 Totalkvote Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild, fiske og lande inntil 602 680 tonn norsk vårgytende sild i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62°N, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i EU-sonen, Færøyenes fiskerisone, Islands økonomiske sone og i internasjonalt farvann på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift. Av dette kvantum overføres 1483 tonn til Island og 15 000 tonn til Russland. Det avsettes videre 3090 tonn til forsknings- og undervisningskvoter, samt 900 tonn til agn. Av totalkvoten kan inntil 57 887 tonn fiskes i EU-sonen. Av totalkvoten kan inntil 23 156 tonn fiskes i Færøyenes fiskerisone. Av totalkvoten kan inntil 69 469 tonn fiskes i Islands økonomiske sone. § 3 Gruppekvote for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf § 4-1 i forskrift av 13. oktober 2006 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), kan fiske og lande inntil 289 819 tonn norsk vårgytende sild. § 4 Gruppekvote for trålfartøy Fartøy med adgang til å fiske med trål, jf konsesjonsforskriftens § 2-20 kan fiske og lande inntil 57 447 tonn norsk vårgytende sild. § 5 Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, jf forskrift 12. november 2010 om deltakelse i kystfartøygruppenes fiske for 2011 (deltakerforskriften) § 28, kan fiske og lande inntil 234 941 tonn norsk vårgytende sild. Av dette kvantum avsettes 2000 tonn til fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe, jf deltakerforskriftens § 29. Kvantumet av norsk vårgytende sild fordeles for fartøy i lukket gruppe som følger: Fartøy med hjemmelslengde under 15 meter kan fiske og lande inntil 41 558 tonn norsk vårgytende sild. Fartøy med hjemmelslengde på og over 15 meter kan fiske og lande inntil 177 284 tonn norsk vårgytende sild. Ovennevnte fordeling for fartøy i lukket gruppe er gjort etter fratrekk av et estimert overfiske av kystgruppens kvote i 2010, jfr. § 6 om kvotefleksibilitet ved årsskifte. § 6 Kvotefleksibilitet over årsskiftet Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2010 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum i 2011. Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2011 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de andre fartøygruppene. Kapittel 2. Fiske i ringnotgruppen § 7 Fartøykvoter Fartøy med ringnottillatelse tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra 0 – 4000 hl 30 % av konsesjonskapasiteten fra 4000 – 6000 hl 20 % av konsesjonskapasiteten fra 6000 – 10 000 hl 10 % av konsesjonskapasiteten over 10 000 hl Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. Fartøy med ringnottillatelse som er tildelt kvote etter denne bestemmelsen kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011. Fartøy som benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriftens § 15 i 2011 kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. § 8 Partråling Uten hinder av forbudet i § 21 kan ringnotfartøy med flytetråltillatelse etter konsesjonsforskriftens § 2-25 som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2011. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 3. Fiske i trålgruppen § 9 Fartøykvoter Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra 0 – 100 40 % av bruttotonnasje fra 101 – 200 30 % av bruttotonnasje fra 201 – 300 20 % av bruttotonnasje fra 301 – 400 10 % av bruttotonnasje fra 401 – 600 Kvotene til det enkelte fartøyet fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere. Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål som er tildelt kvote etter denne bestemmelsen kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011. Fartøy som benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriftens § 15 i 2011 kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. § 10 Partråling Uten hinder av forbudet i § 21 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2011. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 4. Fiske i kystfartøygruppen § 11 Fartøy-/maksimalkvoter for fartøy i lukket gruppe Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe, jf deltakerforskriften § 28 kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal-/ fartøykvote st.l under 15 m(tonn) Maksimal-/ fartøykvote st.l 15 m og over(tonn) Herav garantert(tonn) Fartøy under 7,00 m 1,31 51,68 47,38 43,07 Fartøy 7,0 – 7,99 m 1,97 77,72 71,25 64,77 Fartøy 8,0 – 8,99 m 2,62 103,37 94,75 86,14 Fartøy 9,0 – 9,99 m 3,93 155,05 142,13 129,21 Fartøy 10,0 – 10,99 m 4,59 181,09 166,00 150,91 Fartøy 11,0 – 11,99 m 5,24 206,74 189,51 172,28 Fartøy 12,0 - 12,99 m 5,90 232,78 213,38 193,98 Fartøy 13,0 - 13,99 m 6,55 258,42 236,89 215,35 Fartøy 14,0 - 14,99 m 7,86 310,11 284,26 258,42 Fartøy 15,0 - 15,99 m 8,40 287,16 281,64 Fartøy 16,0 - 16,99 m 8,85 302,55 296,73 Fartøy 17,0 - 17,99 m 9,39 321,01 314,83 Fartøy 18,0 - 18,99 m 10,43 356,56 349,70 Fartøy 19,0 - 19,99 m 11,47 392,11 384,57 Fartøy 20,0 - 20,99 m 12,52 428,01 419,78 Fartøy 21,0 – 21,99 m 14,08 481,34 472,08 Fartøy 22,0 – 22,99 m 15,65 535,01 524,72 Fartøy 23,0 – 23,99 m 17,21 588,34 577,03 Fartøy 24,0 – 24,99 m 18,78 642,01 629,67 Fartøy 25,0 – 25,99 m 20,34 695,34 681,97 Fartøy 26,0 m og over 21,91 749,01 734,61 For fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 39,4537 tonn. For fartøy med hjemmelslengde under 15 meter, men største lengde på eller over 15 meter er kvoteenheten satt til 36,1659 tonn. Den garanterte kvoteenheten er satt til 32,8781 tonn. For fartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter er kvoteenheten for beregning av fartøykvoten satt til 33,5285 tonn. For fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter, men største lengde under 15 meter er kvoteenheten satt til 34,1859 tonn. Fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter kan overfiske fartøykvoten av norsk vårgytende sild med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011 uavhengig av hjemmelslengde. Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av norsk vårgytende sild i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. § 12 Fartøykvoter for fartøy i åpen gruppe Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf deltakerforskriftens § 29 kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Største lengde Fartøykvote(tonn) Fartøy under 7,00 m 21,54 Fartøy 7,0 – 7,99 m 32,38 Fartøy 8,0 – 8,99 m 43,07 Fartøy 9,0 – 9,99 m 64,61 Fartøy 10,0 – 10,99 m 75,46 Fartøy 11,0 – 11,99 m 86,14 Fartøy 12,0 - 12,99 m 96,99 Fartøy 13,0 - 13,99 m 107,68 Fartøy 14,0 m og over 129,21 § 13 Partråling Uten hinder av forbudet i § 21 kan kystfartøy med flytetråltillatelse etter konsesjonsforskriftens § 2-25 som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av 2011. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Retten til å drive partråling gjelder som en prøveordning til 1. mai 2010. Fiskeridirektoratet kan avvikle prøveordningen på kort varsel. § 14 Samfiske i forbindelse med låssetting Uten hinder av forbudet i § 21 kan to notfartøy som begge enten tilhører kystgruppen på eller over 15 meter hjemmelslengde eller kystgruppen under 15 meter hjemmelslengde, og som er utrustet og bemannet for samfiske og låssetting, gå sammen om kast og fiske for låssetting inntil en kvote tilsvarende summen av 2 x 12 kvotefaktorer. Kvantum utover dette må det enkelte fartøy fiske og lande alene. To notfartøy hvor det ene fartøyet tilhører kystgruppen på eller over 15 meter hjemmelslengde, mens det andre tilhører kystgruppen under 15 meter hjemmelsgrense kan drive samfiske hvis ingen av fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter sild ved direktehåving i 2011. Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy som drev samfiske med fartøy tilhørende ulik kystgruppe på eller over 15 meters hjemmelslengde og under 15 meters hjemmelslengde i 2008, 2009 eller 2010 fortsette slikt samfiske. For øvrig gjelder følgende vilkår: a) Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til låssetting. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Fiskere som har gått sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget. Kopi av påmeldingen sendes samtidig til Fiskeridirektoratets Fisheries Monitoring Centre (FMC). b) Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i 2011. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. c) Fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote. d) Låssettingen skal skje innenfor grunnlinjene, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker. e) Landing av fangst som er låssatt kan bare skje ved opptak fra lås/ pose i sjøen til godkjent førings-/ kjøperfartøy. Låset/ posen skal være oppankret/ fortøyd til land før overføring til førings-/ kjøperfartøy finner sted. Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvordan samfiske kan utøves i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 15 Landing til førings- eller kjøperfartøy Kystfartøy som selv fører fangsten, kan lande den til førings- eller kjøperfartøy. Slik landing kan bare skje ved kai i havner med fiskemottak som tar i mot norsk vårgytende sild. Fiskeridirektoratets regionkontor kan tillate landing andre steder enn det som følger av første ledd. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 16 Beregning av kvote ved utskifting og ombygging Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. Kapittel 5. Stengte områder § 17 Stengte områder i Nordland Det er forbudt å fiske med trål, samt forbudt for fartøy på eller over 21,35 meter største lengde som fisker med not å fiske i Vestfjorden og innenforliggende fjordsystemer, innenfor en linje trukket mellom punktene 68°18’ N 15°39’ Ø og 68°11’ N 15°36’ Ø (Offersøya – Tranøy). I nord er området avgrenset av en rett linje lands 68°40’ N tvers av Tjeldsundet. Det er forbudt å fiske med not (unntatt landnot) i Hellemofjorden sør for en linje trukket mellom punktene 68°01,12’ N 16°11,62’ Ø til 68°00,95’ N 16°10,20’ Ø (Hestneset sør til Hellandsberg). Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til fartøy å fiske norsk vårgytende sild innenfor områdene nevnt i denne bestemmelsen etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor. § 18 Fiske sør for 62°N Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62°N i statistikkområde IV og i statistikkområde IIIa. I området mellom 62°00’N og 60°30’N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12 nautiske mil. I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske sild i området mellom 62°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene. Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 12 nautiske mil av grunnlinjene i området fra 62°N til 61°N. Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr. Fangstene belastes det enkelte fartøys kvote av norsk vårgytende sild. Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i denne paragrafen, herunder begrense deltakelsen eller sperre områder. § 19 Stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m. Uten hensyn til bestemmelsene i §§ 17 – 18 kan Fiskeridirektoratets regionkontor ved fare for neddreping, innblanding av norsk vårgytende sild under minstemål eller innblanding av torsk, hyse, sei og uer, i alle områder hvor det fiskes etter norsk vårgytende sild, stenge og gjenåpne områder for fiske i bestemte områder og til bestemte tider, og kan sette nærmere vilkår, herunder forby omsetning direkte fra notkast og anvise til fiske i andre områder. Tilsvarende kan Fiskeridirektoratets regionkontor forby fiske med fartøy over 28 meter største lengde i nærmere avgrensede områder dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner. Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby bruk av rist ved eventuell adgang til å fiske i stengte områder. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor. Kapittel 6. Fellesbestemmelser § 20 Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 21 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål for å unngå neddreping. Et vilkår for slik overføring er at fartøyene er utrustet og bemannet for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. § 22 Bifangst Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst. Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50 % sild som bifangst regnet etter rommål. Ved fiske etter sild med trål, snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse, sei og uer. § 23 Avkortning av kvote ved dumping og neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 24 Meldeplikt ved sprenging av not Fartøy med ringnottillatelse og kystnotfartøy med deltakeradgang i fisket etter norsk vårgytende sild skal melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor ved notsprenging på eget skjema. Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke for fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata, jf forskrift av 21. desember 2009 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. § 25 Bruk av føringsfartøy Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at fartøy nyttes som føringsfartøy i fisket etter norsk vårgytende sild. Fartøy som nyttes som føringsfartøy kan ikke samtidig drive fiske på egen kvote. Redskap og eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektoratets regionkontor. § 26 Omregningsfaktorer for ombordprodusert sild Ved sildefiletproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn sildefilet blir avregnet med 2 tonn rund sild på fartøykvoten. Ved silderognproduksjon er omregningsfaktoren 9,0 slik av 1 tonn silderogn blir avregnet med 9 tonn rund sild på fartøykvoten. Ved produksjon av hel, saltet sild er omregningsfaktoren 1,0 slik at 1 tonn hel, saltet sild blir avregnet med 1 tonn rund sild på fartøykvoten. Ved produksjon av hodekappet, saltet sild er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 tonn hodekappet, saltet sild blir avregnet med 1,2 tonn rund sild på fartøykvoten. Summen av alle leverte produkter, inklusive avfall/avskjær og hel sild som er utsortert fra ombordproduksjon av silderogn (biprodukter), må ikke overstige fartøykvoten. Levering av biprodukt må kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor, og føres særskilt på sluttseddelen. § 27 Fiske etter agn Innenfor grunnlinjene nord for 62°N er det tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske kan bare drives av fiskere som er ført i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av fangsten er forbudt. Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og 62°N. § 28 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene eller gruppekvotene er beregnet oppfisket, samt innføre konsumpåbud. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 7. Straff og ikrafttredelse § 29 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) §§ 60, 61, 62, 64 og 65 og lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. § 30 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2011 og gjelder til og med 31. desember 2011. Kategoriene Nord for 62 pelagisk

Fortsæt med at læseEndring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011

Forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2011

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-17-2011 Forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 Erstatter: J-114-2010 Gyldig fra: 21. 01. 2011 Gyldig til: 31. 12. 2011 Bergen, 24. 01. 2011 Fiskeridirektoratet har den 21. februar 2011 med hjemmel i Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 20. desember 2010 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 §9 fastsatt følgende forskrift: § 1 Kvotefaktor for fartøy med tillatelse til å fiske med trål Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, jf forskrift om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-20, skal anvendes faktor 4,95. § 2 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2011. Kategoriene Nord for 62 pelagisk

Fortsæt med at læseForskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2011

Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-15-2011 Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Erstatter: J-9-2011 Gyldig fra: 21. 01. 2011 Bergen, 21. 01. 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 21. januar 2011 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 fastsatt følgende forskrift: I I forskrift av 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen, gjøres følgende endringer: § 52 Sorteringsmaskiner (endret) skal lyde: Overskrift i paragrafen endres til: Forbud mot sorteringsmaskiner og andre innretninger som kan nyttes til utkast av fisk (1) Det er forbudt å ha ombord og å nytte innretninger og ustyr som kan benyttes til oppmaling og utkast av fisk, og som ikke har en legitim funksjon i forbindelse med fartøyets behandling av fangsten eller som av sikkerhetsmessige grunner er pålagt av Sjøfartsdirektoratet eller annen myndighet. (2) Ved fiske etter sild, makrell og lodde er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord. (3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusenter). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake i sjøen. II Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften lyder etter dette: Forskriften i sin helhet kan du laste ned i pdf-format. (367,64 kB) Snurrevad (71,14 kB) Lasteromssertifikat (79,60 kB) Vedlegg: kart 070503 (201,43 kB) Kategoriene Nord for 62 annet Sør for 62 annet

Fortsæt med at læseForskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-12-2011 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 Erstatter: J-294-2010 Gyldig fra: 19. 01. 2011 Gyldig til: 31. 12. 2011 Bergen, 19. 01. 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 18. januar 2011 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) §§ 11, 12, 16, 27, 36, 37 og 42, og lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak av 11. februar 2000 nr 99, fastsatt følgende forskrift: I I forskrift av 20. desember 2010 nr 1779 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 gjøres følgende endring: § 14 (Samfiske i forbindelse med låssetting) endret skal lyde: Uten hinder av forbudet i § 21 kan to notfartøy som begge enten tilhører kystgruppen på eller over 15 meter hjemmelslengde eller kystgruppen under 15 meter hjemmelslengde, og som er utrustet og bemannet for samfiske og låssetting, gå sammen om kast og fiske for låssetting inntil en kvote tilsvarende summen av 2 x 12 kvotefaktorer. Kvantum utover dette må det enkelte fartøy fiske og lande alene. To notfartøy hvor det ene fartøyet tilhører kystgruppen på eller over 15 meter hjemmelslengde, mens det andre tilhører kystgruppen under 15 meter hjemmelsgrense kan drive samfiske hvis ingen av fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter sild ved direktehåving i 2011. Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy som drev samfiske med fartøy tilhørende ulik kystgruppe på eller over 15 meters hjemmelslengde og under 15 meters hjemmelslengde i 2008, 2009 eller 2010 fortsette slikt samfiske. For øvrig gjelder følgende vilkår: a) Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til låssetting. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Fiskere som har gått sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget. Kopi av påmeldingen sendes samtidig til Fiskeridirektoratets Fisheries Monitoring Centre (FMC). b) Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i 2011. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. c) Fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote. d) Låssettingen skal skje innenfor grunnlinjene, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker. e) Landing av fangst som er låssatt kan bare skje ved opptak fra lås/ pose i sjøen til godkjent førings-/ kjøperfartøy. Låset/ posen skal være oppankret/ fortøyd til land før overføring til førings-/ kjøperfartøy finner sted. Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvordan samfiske kan utøves i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratet er klageinstans. II Denne forskrift trer i kraft straks. ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Forskriften lyder etter dette: Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 20. desember 2010 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) §§ 11, 12, 16, 27, 36, 37 og 42, og lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak av 11. februar 2000 nr 99, fastsatt følgende forskrift: Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter § 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande norsk vårgytende sild. § 2 Totalkvote Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild, fiske og lande inntil 602 680 tonn norsk vårgytende sild i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62°N, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i EU-sonen, Færøyenes fiskerisone, Islands økonomiske sone og i internasjonalt farvann på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift. Av dette kvantum overføres 1483 tonn til Island og 15 000 tonn til Russland. Det avsettes videre 3090 tonn til forsknings- og undervisningskvoter, samt 900 tonn til agn. Av totalkvoten kan inntil 57 887 tonn fiskes i EU-sonen. Av totalkvoten kan inntil 23 156 tonn fiskes i Færøyenes fiskerisone. Av totalkvoten kan inntil 69 469 tonn fiskes i Islands økonomiske sone. § 3 Gruppekvote for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf § 4-1 i forskrift av 13. oktober 2006 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), kan fiske og lande inntil 289 819 tonn norsk vårgytende sild. § 4 Gruppekvote for trålfartøy Fartøy med adgang til å fiske med trål, jf konsesjonsforskriftens § 2-20 kan fiske og lande inntil 57 447 tonn norsk vårgytende sild. § 5 Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, jf forskrift 12. november 2010 om deltakelse i kystfartøygruppenes fiske for 2011 (deltakerforskriften) § 28, kan fiske og lande inntil 234 941 tonn norsk vårgytende sild. Av dette kvantum avsettes 2000 tonn til fartøy som har adgang til å delta i åpen gruppe, jf deltakerforskriftens § 29. Kvantumet av norsk vårgytende sild fordeles for fartøy i lukket gruppe som følger: Fartøy med hjemmelslengde under 15 meter kan fiske og lande inntil 40 437 tonn norsk vårgytende sild. Fartøy med hjemmelslengde på og over 15 meter kan fiske og lande inntil 172 504 tonn norsk vårgytende sild. Ovennevnte fordeling for fartøy i lukket gruppe er gjort etter fratrekk av et estimert overfiske av kystgruppens kvote i 2010, jfr. § 6 om kvotefleksibilitet ved årsskifte. Gruppekvoten for kystfartøy vil justeres når data vedrørende faktisk overfiske foreligger. § 6 Kvotefleksibilitet over årsskiftet Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2010 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum i 2011. Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2011 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de andre fartøygruppene. Kapittel 2. Fiske i ringnotgruppen § 7 Fartøykvoter Fartøy med ringnottillatelse tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra 0 – 4000 hl 30 % av konsesjonskapasiteten fra 4000 – 6000 hl 20 % av konsesjonskapasiteten fra 6000 – 10 000 hl 10 % av konsesjonskapasiteten over 10 000 hl Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. Fartøy med ringnottillatelse som er tildelt kvote etter denne bestemmelsen kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011. Fartøy som benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriftens § 15 i 2011 kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. § 8 Partråling Uten hinder av forbudet i § 21 kan ringnotfartøy med flytetråltillatelse etter konsesjonsforskriftens § 2-25 som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2011. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 3. Fiske i trålgruppen § 9 Fartøykvoter Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra 0 – 100 40 % av bruttotonnasje fra 101 – 200 30 % av bruttotonnasje fra 201 – 300 20 % av bruttotonnasje fra 301 – 400 10 % av bruttotonnasje fra 401 – 600 Kvotene til det enkelte fartøyet fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere de respektive gruppekvotene med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere. Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål som er tildelt kvote etter denne bestemmelsen kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011. Fartøy som benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriftens § 15 i 2011 kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. § 10 Partråling Uten hinder av forbudet i § 21 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av 2011. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 4. Fiske i kystfartøygruppen § 11 Fartøy-/maksimalkvoter for fartøy i lukket gruppe Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe, jf deltakerforskriften § 28 kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal-/ fartøykvote st.l under 15 m (tonn) Maksimal-/ fartøykvote st.l 15 m og over (tonn) Herav garantert (tonn) Fartøy under 7,00 m 1,31 50,29 46,10 41,91 Fartøy 7,0 – 7,99 m 1,97 75,63 69,32 63,02 Fartøy 8,0 – 8,99 m 2,62 100,58 92,20 83,82 Fartøy 9,0 – 9,99 m 3,93 150,87 138,30 125,73 Fartøy 10,0 – 10,99 m 4,59 176,21 161,52 146,84 Fartøy 11,0 – 11,99 m 5,24 201,16 184,40 167,63 Fartøy 12,0 - 12,99 m 5,90 226,50 207,62 188,75 Fartøy 13,0 - 13,99 m 6,55 251,45 230,50 209,54 Fartøy 14,0 - 14,99 m 7,86 301,74 276,60 251,45 Fartøy 15,0 - 15,99 m 8,40 279,42 274,05 Fartøy 16,0 - 16,99 m 8,85 294,39 288,73 Fartøy 17,0 - 17,99 m 9,39 312,35 306,34 Fartøy 18,0 - 18,99 m 10,43 346,95 340,27 Fartøy 19,0 - 19,99 m 11,47 381,54 374,20 Fartøy 20,0 - 20,99 m 12,52 416,47 408,46 Fartøy 21,0 – 21,99 m 14,08 468,36 459,35 Fartøy 22,0 – 22,99 m 15,65 520,58 510,57 Fartøy 23,0 – 23,99 m 17,21 572,48 561,47 Fartøy 24,0 – 24,99 m 18,78 624,70 612,69 Fartøy 25,0 – 25,99 m 20,34 676,59 663,58 Fartøy 26,0 m og over 21,91 728,82 714,80 For fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 38,3894 tonn. For fartøy med hjemmelslengde under 15 meter, men største lengde på eller over 15 meter er kvoteenheten satt til 35,1903 tonn. Den garanterte kvoteenheten er satt til 31,9911 tonn. For fartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter er kvoteenheten for beregning av fartøykvoten satt til 32,6245 tonn. For fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter, men største lengde under 15 meter er kvoteenheten satt til 33,2642 tonn. Fartøy med hjemmelslengde på eller over 15 meter kan overfiske fartøykvoten av norsk vårgytende sild med inntil 10 % i 2011. Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2012. Fartøy som benyttet samme adgang i 2010 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2011 uavhengig av hjemmelslengde. Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av norsk vårgytende sild i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. § 12 Fartøykvoter for fartøy i åpen gruppe Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf deltakerforskriftens § 29 kan fiske og lande følgende kvanta norsk vårgytende sild: Største lengde Maksimal-kvote (tonn) Fartøy under 7,00 m 20,95 Fartøy 7,0 – 7,99 m 31,51 Fartøy 8,0 – 8,99 m 41,91 Fartøy 9,0 – 9,99 m 62,86 Fartøy 10,0 – 10,99 m 73,42 Fartøy 11,0 – 11,99 m 83,82 Fartøy 12,0 - 12,99 m 94,37 Fartøy 13,0 - 13,99 m 104,77 Fartøy 14,0 m og over 125,73 § 13 Partråling Uten hinder av forbudet i § 21 kan kystfartøy med flytetråltillatelse etter konsesjonsforskriftens § 2-25 som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av 2011. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Retten til å drive partråling gjelder som en prøveordning til 1. mai 2010. Fiskeridirektoratet kan avvikle prøveordningen på kort varsel. § 14 Samfiske i forbindelse med låssetting Uten hinder av forbudet i § 21 kan to notfartøy som begge enten tilhører kystgruppen på eller over 15 meter hjemmelslengde eller kystgruppen under 15 meter hjemmelslengde, og som er utrustet og bemannet for samfiske og låssetting, gå sammen om kast og fiske for låssetting inntil en kvote tilsvarende summen av 2 x 12 kvotefaktorer. Kvantum utover dette må det enkelte fartøy fiske og lande alene. To notfartøy hvor det ene fartøyet tilhører kystgruppen på eller over 15 meter hjemmelslengde, mens det andre tilhører kystgruppen under 15 meter hjemmelsgrense kan drive samfiske hvis ingen av fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for å drive fiske etter sild ved direktehåving i 2011. Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy som drev samfiske med fartøy tilhørende ulik kystgruppe på eller over 15 meters hjemmelslengde og under 15 meters hjemmelslengde i 2008, 2009 eller 2010 fortsette slikt samfiske. For øvrig gjelder følgende vilkår: a) Ingen kan gå sammen om kast uten på forhånd å være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag for samfiske til låssetting. Ved påmelding må samfiskerne utpeke en av deltakerne som ansvarshavende. Fiskere som har gått sammen om kast plikter å oppgi alle nødvendige opplysninger om deltakende fartøyer, eiere, registreringsmerke, ansvarshavende, nøyaktig fangststed osv. til salgslaget. Kopi av påmeldingen sendes samtidig til Fiskeridirektoratets Fisheries Monitoring Centre (FMC). b) Hvert fartøy kan bare delta i ett samfiskelag i 2011. Et fartøy kan likevel delta i ett nytt samfiskelag dersom tidligere fartøy i samfiskelaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. c) Fartøy som har deltatt i direktehåvingsfiske kan ikke delta i samfiske i samme kalenderår, med mindre fartøyet har minst 20 % igjen av egen kvote. d) Låssettingen skal skje innenfor grunnlinjene, og samfiskere plikter å føre daglig tilsyn med låset frem til fangsten er levert. Bruket skal merkes på forsvarlig måte med minimum en blåse fra hver enkelt deltaker. e) Landing av fangst som er låssatt kan bare skje ved opptak fra lås/ pose i sjøen til godkjent førings-/ kjøperfartøy. Låset/ posen skal være oppankret/ fortøyd til land før overføring til førings-/ kjøperfartøy finner sted. Adgangen til å gå sammen om kast gjelder ikke i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratets regionkontor avgjør om samfiske kan utøves og hvordan samfiske kan utøves i sperrede områder med puljevis innseiling. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 15 Landing til førings- eller kjøperfartøy Kystfartøy som selv fører fangsten, kan lande den til førings- eller kjøperfartøy. Slik landing kan bare skje ved kai i havner med fiskemottak som tar i mot norsk vårgytende sild. Fiskeridirektoratets regionkontor kan tillate landing andre steder enn det som følger av første ledd. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 16 Beregning av kvote ved utskifting og ombygging Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. Kapittel 5. Stengte områder § 17 Stengte områder i Nordland Det er forbudt å fiske med trål, samt forbudt for fartøy på eller over 21,35 meter største lengde som fisker med not å fiske i Vestfjorden og innenforliggende fjordsystemer, innenfor en linje trukket mellom punktene 68°18’ N 15°39’ Ø og 68°11’ N 15°36’ Ø (Offersøya – Tranøy). I nord er området avgrenset av en rett linje lands 68°40’ N tvers av Tjeldsundet. Det er forbudt å fiske med not (unntatt landnot) i Hellemofjorden sør for en linje trukket mellom punktene 68°01,12’ N 16°11,62’ Ø til 68°00,95’ N 16°10,20’ Ø (Hestneset sør til Hellandsberg). Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til fartøy å fiske norsk vårgytende sild innenfor områdene nevnt i denne bestemmelsen etter puljevis innseiling. Det kan settes vilkår om inspektør om bord. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor. § 18 Fiske sør for 62°N Det er forbudt å fiske norsk vårgytende sild sør for 62°N i statistikkområde IV og i statistikkområde IIIa. I området mellom 62°00’N og 60°30’N er det hele året forbudt å fiske sild fra grunnlinjene og ut til 12 nautiske mil. I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske sild i området mellom 62°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene. Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 1. januar til og med 30. april likevel tillatt for alle fartøygrupper å fiske norsk vårgytende sild innenfor en linje regnet fra 12 nautiske mil av grunnlinjene i området fra 62°N til 61°N. Uten hensyn til forbudet i første, annet og tredje ledd er det i perioden fra og med 16. februar til og med 30. april tillatt for fartøy i kystfartøygruppen å fiske norsk vårgytende sild innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr. Fangstene belastes det enkelte fartøys kvote av norsk vårgytende sild. Fiskeridirektoratet kan endre og oppheve bestemmelsene i denne paragrafen, herunder begrense deltakelsen eller sperre områder. § 19 Stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m. Uten hensyn til bestemmelsene i §§ 17 – 18 kan Fiskeridirektoratets regionkontor ved fare for neddreping, innblanding av norsk vårgytende sild under minstemål eller innblanding av torsk, hyse, sei og uer, i alle områder hvor det fiskes etter norsk vårgytende sild, stenge og gjenåpne områder for fiske i bestemte områder og til bestemte tider, og kan sette nærmere vilkår, herunder forby omsetning direkte fra notkast og anvise til fiske i andre områder. Tilsvarende kan Fiskeridirektoratets regionkontor forby fiske med fartøy over 28 meter største lengde i nærmere avgrensede områder dersom det oppstår fare for redskapskollisjoner. Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby bruk av rist ved eventuell adgang til å fiske i stengte områder. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fiskeridirektoratets regionkontor. Kapittel 6. Fellesbestemmelser § 20 Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 21 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål for å unngå neddreping. Et vilkår for slik overføring er at fartøyene er utrustet og bemannet for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. § 22 Bifangst Fiskeridirektoratet kan fastsette hvilken bifangst av sild som kan tas i andre fiskerier og gi tillatelse på nærmere vilkår for omsetning av sild tatt som bifangst. Uten hinder av forbudet i § 1 kan det i forbindelse med brislingfisket tas inntil 50 % sild som bifangst regnet etter rommål. Ved fiske etter sild med trål, snurrevad eller not er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse, sei og uer. § 23 Avkortning av kvote ved dumping og neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 24 Meldeplikt ved sprenging av not Fartøy med ringnottillatelse og kystnotfartøy med deltakeradgang i fisket etter norsk vårgytende sild skal melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor ved notsprenging på eget skjema. Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke for fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata, jf forskrift av 21. desember 2009 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. § 25 Bruk av føringsfartøy Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at fartøy nyttes som føringsfartøy i fisket etter norsk vårgytende sild. Fartøy som nyttes som føringsfartøy kan ikke samtidig drive fiske på egen kvote. Redskap og eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektoratets regionkontor. § 26 Omregningsfaktorer for ombordprodusert sild Ved sildefiletproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn sildefilet blir avregnet med 2 tonn rund sild på fartøykvoten. Ved silderognproduksjon er omregningsfaktoren 9,0 slik av 1 tonn silderogn blir avregnet med 9 tonn rund sild på fartøykvoten. Ved produksjon av hel, saltet sild er omregningsfaktoren 1,0 slik at 1 tonn hel, saltet sild blir avregnet med 1 tonn rund sild på fartøykvoten. Ved produksjon av hodekappet, saltet sild er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 tonn hodekappet, saltet sild blir avregnet med 1,2 tonn rund sild på fartøykvoten. Summen av alle leverte produkter, inklusive avfall/avskjær og hel sild som er utsortert fra ombordproduksjon av silderogn (biprodukter), må ikke overstige fartøykvoten. Levering av biprodukt må kontrolleres av Fiskeridirektoratets regionkontor, og føres særskilt på sluttseddelen. § 27 Fiske etter agn Innenfor grunnlinjene nord for 62°N er det tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn. Slikt fiske kan bare drives av fiskere som er ført i fiskermanntallet og bare med ett merkeregistrert fartøy. Omsetning av fangsten er forbudt. Fra og med 1. januar til og med 30. april er det også tillatt å fiske norsk vårgytende sild til eget forbruk av agn innenfor 6 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 61°N og 62°N. § 28 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene eller gruppekvotene er beregnet oppfisket, samt innføre konsumpåbud. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 7. Straff og ikrafttredelse § 29 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) §§ 60, 61, 62, 64 og 65 og lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. § 30 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2011 og gjelder til og med 31. desember 2011. ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kategoriene Nord for 62 pelagisk

Fortsæt med at læseForskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2011

Endrings av forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2011

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-11-2011 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2011 Erstatter: J-280-2010 Gyldig fra: 18. 01. 2011 Gyldig til: 31. 12. 2011 Bergen, 18. 01. 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 13. januar 2011 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 37, fastsatt følgende forskrift: I I forskrift av 17. desember 2010 nr 1656 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2011, gjøres følgende endring: § 4 andre ledd (endret) skal lyde: Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk for fartøy med mindre enn 500m³ lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen, kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen: Fartøyets største lengde: Garanterte kvoter (tonn) Maksimalkvote (tonn) 0 – 9,99 meter 4 8 10,00 – 20,99 meter 4 12 på eller over 21 meter 4 20 II Denne forskrift trer i kraft straks. ””””””””””””””” Forskriften lyder etter dette: Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 17. desember 2010 med hjemmel i lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) av 6. juni 2008 nr. 37 §§ 11, 12, 16 og 37 fastsatt følgende forskrift: § 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande torsk fra Nordsjøen, og fra Skagerrak utenfor grunnlinjene i 2011. § 2 Totalkvoter Uten hinder av § 1 kan norske fartøy fiske inntil 5 111 tonn torsk i norske farvann i Nordsjøen. Av dette kvantum avsettes 125 tonn til forsknings- og undervisningsformål. Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 139 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt. § 3 Gruppekvoter Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 2 804 tonn torsk i Nordsjøen. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap som har adgang til å delta kan fiske og lande inntil 89 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. § 4 Maksimalkvoter Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap i Nordsjøen kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen: Fartøyets hjemmelslengde: Garanterte kvoter (tonn) Maksimalkvote (tonn) 0 - 14,99 meter 5 50 15,00 - 20,99 meter 10 100 på eller over 21,00 meter 20 200 Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk for fartøy med mindre enn 500m³ lasteromsvolum som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen, kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen: Fartøyets største lengde: Garanterte kvoter (tonn) Maksimalkvote (tonn) 0 – 9,99 meter 4 8 10,00 – 20,99 meter 4 12 på eller over 21 meter 4 20 Fartøy som i 2004 fikk dispensasjon fra forbudet mot å fiske direkte etter torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene, kan maksimalt fiske inntil 10 tonn torsk i Skagerrak utenfor grunnlinjene. § 5 Bifangst Fartøy som fisker med trål eller reketrål kan ha inntil 2,5 % bifangst av torsk i de enkelte hal og ved landing. Ved fiske med konsumtrål med en minste maskevidde på 120mm i Nordsjøen kan fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse ha inntil 20 % bifangst av torsk i de enkelte hal og ved landing. Ved fiske med konsumtrål med en minste maskevidde på 120mm eller ned til 70mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen i Skagerrak, kan fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte hal og ved landing. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper etter andre arter i Nordsjøen og Skagerrak kan ha inntil 20 % bifangst av torsk i de enkelte hal og ved landing. § 6 Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 7 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst som er fisket av annet fartøy. § 8 Beregning av kvote ved utskifting og ombygging Ved utskiftning, forlengelse til større fartøy eller forkortelse til mindre fartøy, skal erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før 5. juni 2003. Ved avgjørelsen legges tidspunktet for innføring i merkeregisteret til grunn. Tidspunktet for utstedelse av identitetsbevis eller målebrev utstedt av Sjøfartsdirektoratet sentralt likestilles med tidspunktet for innføring i merkeregisteret. Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet om at utskiftningen, forlengelsen eller forkortelsen må være registrert i merkeregisteret innen skjæringsdatoen, dersom manglende registrering skyldes forhold på myndighetenes hånd. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 9 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. § 10 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar §§ 60, 61, 64 og 65. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. § 11 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2011 og gjelder til og med 31. desember 2011. Kategoriene Andre lands soner og internasjonalt farvann Sør for 62 bunnfisk

Fortsæt med at læseEndrings av forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2011

Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-9-2011 Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Erstatter: J-292-2010 Gyldig fra: 22. 12. 2010 Bergen, 13. 01. 2011 På grunn av en skrivefeil i § 43 nr. 3 gis forskriften ut på nytt. Fiskeridirektoratet har den 22. desember 2010 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar §§ 15, 16 og 34, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 4 og 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98 fastsatt følgende forskrift: I I forskrift av 22. desember 2004 nr 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: § 3 nr. 1 bokstav a (endret) skal lyde: Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor. 1. Nord for 64°N. a) 130 mm. § 16 bokstav e (endret) skal lyde: I perioden 1. september – 31. desember er det forbudt å fiske med trål i området som beskrevet i § 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jfr. forskrift av 13. oktober 2006 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-25. § 23 annet ledd bokstav b (endret) skal lyde: b) Fiske etter uer nord for 62° N 120 mm § 41 bokstav e (endret) skal lyde: For norske fartøy er det ved fiske med konsumtrål eller snurrevad, er det uten hensyn til forbudet i § 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 20 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med garn etter andre arter er det tillatt å ha inntil 5 % breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Fartøy som fisker med småmasket trål kan ha inntil 0,5 % bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing, men maksimalt 500 kg breiflabb pr. tur. § 43 nr. 2 (endret) skal lyde: 2. Torsk a) nord for 62° N 44 cm b) sør for 62° N 40 cm § 43 nr. 3 (endret) skal lyde: 3. Hyse a) nord for 62° N 40 cm b) sør for 62° N 31 cm § 46 annet ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62°N er det adgang til å ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter hyse med line i statistikkområde 03 (Øst-Finnmark) er det adgang til å ha til sammen 20 % torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster. § 48 første ledd (endret) skal lyde: All fangst av fisk skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blåkveite Blålange Blåsteinbit Breiflabb Brisling Brosme Brudefisk (beryx) Dolkfisk Flekkpagell Flekksteinbit Glatthodefisk Gråsteinbit Hai, herunder - blåhai - håkjerring - pigghå Havabbor Hestmakrell Hyse Hvitting Isgalt Kolmule Kveite Lange Lodde Lyr Lysing Makrell Makrellstørje Morider Orange Roughy Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil, herunder tobis Sild Skate Skjellbrosme Skolest Slirefisk Snøkrabbe Strømsild Torsk Tunger Uer Var, herunder - piggvar - slettvar - glassvar Vassild Vrakfisk Øyepål Ål § 68 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter, samt rørsystem som er egnet til å transportere fisk og biprodukter av fisk. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde. II Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Forskriften lyder etter dette: Forskriften i sin helhet kan du laste ned i PDF-format: (374,21 kB) Vedlegg: (71,14 kB) (79,60 kB) (201,43 kB) Kategoriene Nord for 62 annet Sør for 62 annet

Fortsæt med at læseForskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-5-2011 Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Erstatter: J-295-2008 Gyldig fra: 05. 01. 2011 Bergen, 06. 01. 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 5. januar 2011 med hjemmel i lov av 17. juli 1925 nr.11 om Svalbard § 4, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 16 og forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1, fastsatt følgende forskrift: I I forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann gjøres følgende endringer: § 2 (endret) skal lyde: Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. § 19 nr. 1 og 2 (endret) skal lyde: Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: 1. Torsk 44 cm 2. Hyse 40 cm II Denne forskriften trer i kraft straks. Forskriften lyder etter dette: Forskrift av 21. september 1994 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Fiskeridepartementet har den 21. september 1994 i medhold av § 4 i lov av 17. juli 1925 om Svalbard og § 1 i kgl. res. av 28. april 1978 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann fastsatt følgende forskrift: KAPITTEL I. FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE. § 1 Virkeområde. Denne forskrift gjelder ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. Forskriften gjør ingen endring i fastsatte naturvernbestemmelser for Svalbard. KAPITTEL II. MASKEVIDDE OG INNRETNINGER PÅ REDSKAP. § 2 Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. § 3 Fiske med småmasket redskap. Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det brukes trål eller snurrevad med maskevidde som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag: Art Maskevidde Sild, sildeartet fisk, lodde og polartorsk (ismort) mellom 16 mm og 80 mm Kolmule mellom 16 mm og 80 mm § 4 Trålfiske etter sebastes mentella (uer). Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det ved fisket etter Sebastes Mentella (uer) brukes trål med minste maskevidde ned til 100 mm. § 5 Trålfiske etter reke. Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det ved fiske etter reke brukes trål med minste maskevidde ned til 35 mm. § 6 Påbud om bruk av sorteringsrist i fiske etter reke. Ved fiske etter reke som nevnt i § 5 skal det være innmontert sorteringsrist. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd. § 6a Bruk av sorteringsrist i torsketrål Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med innmontert sorteringsrist i områder som er stengt for fiske med hjemmel i § 1 i forskrift av 28. april 1978 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Fiskeridirektøren kan ved forskrift påby innmontering og bruk av sorteringsrist i fiske med trål i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift og nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første og annet ledd. § 7 Redskap som ikke er i bruk. Det er forbudt å ha på dekk redskap eller deler av redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde eller til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver, jfr. §§ 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12. Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap nevnt i første ledd, deler av slik redskap og innretninger på slik redskap has på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskepose og forlengelse skal være fradelt resten av trålen og bortstuet, tildekket med presenning og surret. Ved bruk av småmasket redskap, jfr. § 3, eller reketrål, jfr. § 5, skal snurrevad og trål være bortstuet og tildekket med presenning og surret. § 8 Måling av maskevidde. Minste maskevidde skal være slik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning i våt tilstand, skal et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i §§ 2, 3, 4 og 5, lett kunne føres gjennom masken med et tykk som tilsvarer 5 kg. Maskevidden til en not skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i notens lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker, en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene bør være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra codlina. I småmasket trål, jfr. §§ 3, og 5, bør de målte maskene være minst 0,5 meter fra codlina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og lignende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. § 9 Seleksjon. Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål eller snurrevad som snører sammen maskene eller på annen måte reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i denne paragraf er det tillatt å bruke de innretninger som framgår av §§ 10, 11 og 12. § 10 Slitematte. Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen. Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt å bruke slitematter når de er festet bare i forkant og langs siden. § 11 Rundstropper. Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad. Forbudet i nummer 1 gjelder ikke ved bruk av redskap som nevnt i §§ 3 og 5. Uten hinder av forbudet i nummer 1 er det tillatt å bruke rundstropper når: a) Avstanden mellom hver rundstropp er minst 1 meter b) Rundstroppene er festet utvendig på tvers av fiskeposen og har minst to festepunkter c) Rundstroppene ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene målt med strukket maske. 4. Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastingsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra codlina. § 12 Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett. Det er forbudt å bruke beskyttelsesnett, forsterkningsnett og stengenett i trål og snurrevad. Det kan likevel a) ved fiske med småmasket trål som beskrevet i § 3 brukes utvendig rundt fiskeposen ett enkelt forsterkningsnett av sterkere materiale enn i fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm. b) ved fiske etter reke som beskrevet i § 5, brukes utvendig rundt fiskeposen et forsterkningsnett (løft) med minste maskevidde på 120 mm. c) i kolmulefiske med maskevidde over 40 mm, i sildefiske og i loddefisket brukes utvendig rundt fiskeposen inntil 3 forsterkningsnett med minste maskevidde 80 mm. d) brukes ett stengenett festet på innsiden av redskapet. Maskevidden i stengenettet må ikke være mindre enn maskevidden i fiskeposen. Stengenettet skal være festet maske for maske tvers over øverste halvdel av redskapet, og avstanden fra festet for stengenettet til bakerste ende av fiskeposen skal minst være 3 ganger lengden av stengenettet og slik at ingen deler av stengenettet er nærmere enn 8 meter fra enden av fiskeposen. 2. I redskap med maskevidde som beskrevet i §§ 2 og 4 er det forbudt å bruke et stykke nett i fiskeposen ("skjørt") som skal hindre at fisk slipper gjennom knuten i codlina. 3. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med snurrevad med innmontert kvadratmaskepose i områder som er stengt for fiske med hjemmel i § 1 i forskrift av 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming og montering av kvadratmaskepose som nevnt i første ledd. KAPITTEL III. FORBUD MOT BRUK AV VISSE REDSKAP. § 13 Forbud mot bruk av visse redskap. Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei med flytetrål (pelagisk trål). Med flytetrål forstås et trålredskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med bunnen. § 14 Forbud mot fiske etter torsk med not. Det er forbudt å fiske torsk med not. KAPITTEL IV. BIFANGST. § 15 Bifangst ved fiske med trål. Ved direkte fiske etter Sebastes Mentella (uer) og med mindre maskevidde enn nevnt i § 2, er det forbudt å ha mer enn 10% samlet bifangst av torsk, hyse og blåkveite regnet i vekt av hvert enkelt trålhal. § 16 Bifangst ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker er det tillatt å ta fisk som bifangst dersom ikke annet er bestemt. Det er likevel forbudt å ta bifangst av blåkveite som overstiger 300 eksemplarer pr. tonn rekefangst i hvert enkelt trålhal. Det er likeledes forbudt å ta bifangst av torsk og hyse som til sammen overstiger 10% i vekt regnet av hele fangsten om bord. § 17 Måling av bifangst. Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg som representativ for fangstens sammensetning. KAPITTEL V. BESTEMMELSER OM MINSTEMÅL. § 18 Innblanding av fisk under minstemål ved fiske etter reke Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg. reker. § 19 Minstemål. Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: Torsk 44 cm Hyse 40 cm Sei 40 cm Reke (carapax 15 mm) 6 cm Lodde 11 cm § 20 Måling av fisk og reke. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. For reke regnes carapaxlengden som avstanden fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen. Den totale lengden er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen. § 21 Innblanding av fisk under minstemål. Ved fiske etter torsk og hyse er det adgang til å ha inntil 15% torsk og hyse under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10% lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter reke er det adgang til å ha inntil 10% reke under minstemål i vekt i de enkelte fangster. KAPITTEL VI. UTKAST OG OPPMALING. § 22 Forbud mot utkast. All fangst av fisk skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blålange Blåkveite Blåsteinbit Breiflabb Brosme Flekksteinbit Gråsteinbit Hai, herunder - håkjerring - pigghå Hvitting Hyse Isgalt Kolmule Kveite Lange Lodde Lysing Makrell Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil Sild Skate Skjellbrosme Skolest Snøkrabbe Torsk Uer Vassild Øyepål § 23 Oppmaling av torsk, hyse og sei. Det er forbudt å fiske eller levere torsk, hyse og sei til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefor. KAPITTEL VII. FORBUD MOT Å FISKE I VISSE OMRÅDER. § 24 Forbud mot fiske. I følgende områder av territorialfarvannet er alt annet fiske enn rekefiske og skraping av skjell forbudt: Utenfor grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra Sørkapp til 80° N og vest for 14° Ø. KAPITTEL VIII. FELLESBESTEMMELSER. § 25 Straff. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift eller medvirkning til det, straffes etter § 4 annet ledd i lov av 17. juli 1925 om Svalbard. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse. § 26 Ikrafttredelse. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 28. april 1978 om fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. HØ/EW Kategoriene Nord for 62 annet

Fortsæt med at læsemaskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring av forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn

  • Post category:Nyheder

Melding fra fiskeridirektøren J-4-2011 Forskrift om endring av forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn Erstatter: J-155-2010 Gyldig fra: 17. 12. 2010 Bergen, 05. 01. 2011 Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet 17. desember 2010 med heimel i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4. I I forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn vert det gjort følgjande endringar: § 1 (endra) skal lyde: § 1. Formål Formålet med forskrifta er å regulere manntalet for fiskarar og fangstmenn (fiskarmanntalet) slik at det er eit påliteleg register for offentlege etatar over personar som er busette i Noreg og som har fiske eller fangst i havet som leveveg åleine eller saman med anna næring eller anna arbeid. § 3 nr. 5 sjette punktum (ny) skal lyde: Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. § 3 nr. 6 (endra) skal lyde: Vedkomande tek ikkje imot ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, og vedkomande tek ikkje imot uførepensjon etter ein uføregrad på 100 %. § 5 nr. 5 sjette punktum (ny) skal lyde: Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. § 5 nr. 7 (endra) skal lyde: Vedkomande tek ikkje imot ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, og vedkomande tek ikkje imot uføretrygd etter ein uføregrad høgre enn 60 %. § 11 første ledd andre punktum (endra) skal lyde: Dersom årsaka er at personen ikkje lenger fyller vilkåra i § 3 nr. 5 sjette punktum, § 3 nr. 6, § 5 nr. 5 sjette punktum eller § 5 nr. 7, kan vedkomande likevel bli ståande i manntalet ut kalenderåret. II Denne forskrifta trer i kraft 1. januar 2011. Forskriften lyder etter dette: Q95; Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet 18. desember 2008 med heimel i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 4. § 1. Formål. Formålet med forskrifta er å regulere manntalet for fiskarar og fangstmenn (fiskarmanntalet) slik at det er eit påliteleg register for offentlege etatar over personar som er busette i Noreg og som har fiske eller fangst i havet som leveveg åleine eller saman med anna næring eller anna arbeid. § 2. Organisering av fiskarmanntalet. Fiskarmanntalet er organisert i to blad, A og B. På blad A vert personar som har fiske eller fangst som binæring registrerte. På blad B vert personar som har fiske eller fangst som hovudnæring registrerte. § 3. Vilkår for å stå på blad A i manntalet. Ein person har rett til å stå på blad A dersom følgjande vilkår er oppfylte: 1. Vedkomande har fylt 15 år. 2. Vedkomande er busett i Noreg. 3. Vedkomande arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. I heilt spesielle tilfelle kan det gjerast unntak frå kravet om innføring i registeret. 4. Vedkomande har på årsbasis ei brutto inntekt frå fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som svarer til minst ¾ av beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Inntekt frå hausting av anadrome laksefiskar skal likevel ikkje reknast med. Brutto inntekt frå fiske eller fangst svarer til brutto lottinntekt til skattlegging for lottmottakarar, og 2/3 av brutto omsetning fråtrekt eventuelle salskostnader for einefiskarar. 5. Vedkomande er ikkje sysselsett i full verksemd i anna yrke eller næring enn fiske og fangst og anna hausting av viltlevande marine ressursar. Det er å rekne som full verksemd dersom ein har ei arbeidstid på 2/3 eller meir av det som er vanleg i vedkomande yrke eller næring. Det er også å rekne som full verksemd dersom inntekta på årsbasis overstig sju gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Dersom vedkomande er omfatta av eit verkeområde som svarer til verkeområdet til Sametinget si ordning med søkjarbaserte tilskot til næringsverksemd, eller busett i kommunar der heile befolkninga er omfatta i heile eller delar av kommunen, er inntektsgrensa ni gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Som inntekt i anna yrke eller næring er å rekne summen av brutto lønnsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetningar og kapitalinntekter. Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 6. Vedkomande tek ikkje imot ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert i manntalet samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, og vedkomande tek ikkje imot uførepensjon etter ein uføregrad på 100 %. 7. Vedkomande er ikkje teken opp på blad B. § 4. Unntak frå vilkåra for å stå på blad A i manntalet. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 3 nr. 4-nr. 6 for personar som tek imot alderspensjon eller uførepensjon etter ein uføregrad på 60 % eller høgre, anten dersom dei har hatt fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som hovudyrke i fem av dei siste 20 åra før overgang til pensjon, eller dersom særlege høve tilseier det når dei i det vesentlege av sitt yrkesaktive liv har oppfylt vilkåra for opptak på blad B. Inntekt frå hausting av anadrome laksefiskar skal likevel ikkje reknast med. Det er eit vilkår at vedkomande tidlegare har vore registrert i fiskarmanntalet, og at vedkomande ikkje har inntekt frå anna yrke eller næring som overstig fem gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Dersom vedkomande er omfatta av eit verkeområde som svarer til verkeområdet for Sametinget si ordning med søkjarbaserte tilskot til næringsverksemd, eller busett i kommunar der heile befolkninga er omfatta i heile eller delar av kommunen, er inntektsgrensa sju gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. § 5. Vilkår for å stå på blad B i manntalet. Ein person har rett til å stå på blad B dersom følgjande vilkår er oppfylte: 1. Vedkomande har fylt 15 år. 2. Vedkomande er busett i Noreg. 3. Vedkomande arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. I heilt spesielle tilfelle kan det gjerast unntak frå kravet om innføring i registeret. 4. Vedkomande har på årsbasis ei brutto inntekt frå fiske eller fangst i havet av fisk, krepsdyr, blautdyr eller småkval som svarer til minst to gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Inntekt frå hausting av anadrome laksefiskar skal likevel ikkje reknast med. Brutto inntekt frå fiske eller fangst svarer til brutto lottinntekt til skattlegging for lottmottakarar, og 2/3 av brutto omsetning fråtrekt eventuelle salskostnader for einefiskarar. Som inntekt frå fiske eller fangst er også å rekne sjukelønn og garantilott og a-trygd i fiske etter havari eller liknande. 5. Vedkomande er ikkje sysselsett i full eller avgrensa verksemd i anna yrke eller næring enn fiske og fangst og anna hausting av viltlevande marine ressursar. Det er å rekne som full eller avgrensa verksemd dersom ein har ei arbeidstid på 2/3 eller meir av det som er vanleg i vedkomande yrke eller næring, eller om ein er sjølvstendig næringsdrivande og har arbeidstakarar i verksemda si utanom hausting av viltlevande marine ressursar. Det er også å rekne som full eller avgrensa verksemd dersom inntekta på årsbasis overstig fem gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Dersom vedkomande er omfatta av eit verkeområde som svarer til verkeområdet for Sametinget si ordning med søkjarbaserte tilskot til næringsverksemd, eller busett i kommunar der heile befolkninga er omfatta i heile eller delar av kommunen, er inntektsgrensa sju gonger beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Som inntekt i anna yrke eller næring er å rekne summen av brutto lønnsinntekt, netto næringsinntekt påplussa eventuelle fondsavsetningar og kapitalinntekter. Pensjonsinntekt skal reknast med med mindre det dreier seg om fiskarpensjon eller om alderspensjon for personar under 75 år som har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra. 6. Vedkomande må ha inntekt frå fiske og fangst, jf. nr. 4, som er minst to gonger så høg som inntekta frå anna yrke eller næring, jf. nr. 5. 7. Vedkomande tek ikkje imot ugradert alderspensjon med mindre vedkomande er under 75 år og har vore registrert på blad B samanhengande i minst eitt av dei siste 10 åra, og vedkomande tek ikkje imot uføretrygd etter ein uføregrad høgre enn 60 %. § 6. Unntak frå vilkåra for å stå på blad B i manntalet. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 5 nr. 3 – nr. 4 for personar som mellombels ikkje oppfyller dei på grunn av omsorgsplikter eller andre særlege forhold. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 5 nr. 3 – nr. 6 for administrerande fiskebåtreiarar og for personar som på grunn av tillitsverv er hindra frå å drive fiske eller fangst i same omfang som tidlegare. Det er eit vilkår at vedkomande har vore registrert på blad B i føregåande år eller oppfyller vilkåret for tidsavgrensa ervervsløyve i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakarlova) § 7 andre ledd. Det kan gjerast unntak frå vilkåra i § 5 nr. 4-nr. 6 for personar som har fylt 60 år eller tek imot uførepensjon etter ein uføregrad på 60 % eller lågare, og som har vore registrert på blad B dei siste 10 åra. Det er eit vilkår at personen på årsbasis har ei inntekt som minst svarer til beløpet i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd første punktum. Personar som står på blad B, og som har født eller skal føde barn, skal, utan omsyn til vilkåra i § 5 nr. 3 – nr. 4, bli ståande på blad B frå dei går ut i fødselspermisjon og fram til utgangen av kalenderåret etter fødselen. § 7. Føring av manntalet. Regionkontora i Fiskeridirektoratet er manntalsførar og fattar vedtak etter denne forskrifta. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Reglane i forvaltningslova gjeld for vedtak som vert fatta etter denne forskrifta. § 8. Plikter for den manntalsførde. Den manntalsførde pliktar å gje melding til regionkontoret i Fiskeridirektoratet dersom han flyttar til utlandet eller til annan kommune, eller sluttar som fiskar eller fangstmann, eller elles ikkje lenger fyller vilkåra for å stå på same blad i manntalet. Regionkontoret kan krevje dokumentasjon for at flytting til annan kommune faktisk er gjennomførd. § 9. Innføring i manntalet. Innføring i manntalet skjer etter søknad til manntalsførar. Søknad skal fremjast på særskilt skjema. Innføring i manntalet skal berre skje dersom det er sannsynleg at søkjaren vil fylle vilkåra for å stå i manntalet i perioden registreringa skal gjelde for. Registreringa kan tidlegast gjerast gjeldande frå søknadsdato. Registreringa kan likevel i spesielle tilfelle, dersom aktivitet i fiske vert dokumentert, daterast tilbake inntil 1. januar føregåande år. Med mindre det ligg føre opplysningar som tilseier kortare varigheit, skal registreringa gjelde ut kalenderåret, eventuelt ut komande kalenderår dersom registrering skjer i perioden 1. november – 31. desember. Det skal stå i registeret om personen er registrert etter føresegnene i §§ 4 og 6, og eventuelt kva ledd i § 6 som gjev heimel for registreringa. Det skal stå kva kommune den manntalsførde er busett i. § 10. Oppsett av manntalet for komande år. Manntalsførar skal kvart år innan 1. november registrere alle manntalsførde som det er grunn til å tru fyller vilkåra også for komande kalenderår. Registreringa skal kunngjerast på eigna måte innan 1. november. Registreringa gjeld for heile komande kalenderår. Reglane i § 9 fjerde ledd gjeld tilsvarande. § 11. Sletting og endring av registrering. Personar som ber om det, eller som ikkje lenger fyller vilkåra for å stå i manntalet, skal strykast frå manntalet. Dersom årsaka er at personen ikkje lenger fyller vilkåra i § 3 nr. 5 sjette punktum, § 3 nr. 6, § 5 nr. 5 sjette punktum eller § 5 nr. 7, kan vedkomande likevel bli ståande i manntalet ut kalenderåret. Personar som ikkje lenger fyller vilkåra for å stå på blad B, men som fyller vilkåra for å stå på blad A, skal flyttast frå blad B til blad A. Personar som flyttar til ein annan kommune skal registrerast i tilflyttingskommunen. Dersom det er grunn til tvil om flyttinga er reell, skal registrering i ny kommune ikkje skje før det er godtgjort at flyttinga faktisk er gjennomførd, jf. § 8 andre ledd. § 12. Skriftleg melding om klage Manntalsførar skal gje skriftleg melding med opplysningar om retten til å klage etter forvaltningslova når ein person: 1. får heilt eller delvis avslag på søknad om førstegongs registrering, 2. vert stroken frå manntalet 3. er manntalsførd, men ikkje vert førd opp på lista nemnd i § 10 4. vert flytta mellom blad A og blad B, eller 5. vert registrert som busett i ein annan kommune. Skriftleg melding er likevel ikkje nødvendig når endringa eller slettinga er gjort etter oppmoding frå personen sjølv eller det elles er openbert unødvendig. § 13. Særlege reglar om forholdet til folketrygda. Registrering i fiskarmanntalet etter §§ 4 eller 6 første eller fjerde ledd gjev ikkje rett til ytingar etter særføresegnene om yrkesskade i folketrygdlova. Registrering i fiskarmanntalet etter § 6 første eller fjerde ledd gjev ikkje rett til sjukepengar etter særføresegnene for fiskarar i folketrygdlova. § 14. Ikrafttreding. Forskrifta trer i kraft 1. januar 2009. Frå same tid vert forskrift 26. september 1983 nr. 1495 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. oppheva. Vedtak som er fatta med verknad for manntalsåret 2009 i medhald av tidlegare forskrift gjeld likevel etter sitt innhald i 2009. JLO/EBW Kategoriene Nord for 62 annet Sør for 62 annet

Fortsæt med at læseForskrift om endring av forskrift 18. desember 2008 nr. 1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn