En ny rapport kommer med flere anbefalinger for hvordan det pelagiske hysefisket for flåtegruppen under 15 meter kan videreutvikles ved hjelp av partråling med flytetrål.
Det tradisjonsrike fisket etter hyse med fløytline i Finnmark, har i de senere år stagnert. En av hovedårsakene til dette er at fiskemetoden ikke er tilstrekkelig selektiv på fiskestørrelsen. I områder med mye undermåls fisk fører dette til at det blir altfor store mengder av fisk under minstemålet. Kystfiskere som tradisjonelt har hatt fløytlinefisket som viktig inntektskilde begynte derfor å lete etter alternative metoder for å fange hyse. Et prosjekt gjennomført for forskningsfondet FHF har nå vurdert om pelagisk partråling er et godt alternativ for å revitalisere sommerfisket etter hyse på Finnmark.
I samarbeid med lokale hysefiskere, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, og Havforskningsinstituttet, ble det innleid to kystfiskebåter, MK Rubin og MK Vesterbøen, for å utføre forsøkene med partråling. Erfaringer fra Østersjøen og de Britiske øyer har vist at pelagisk partråling vil kunne være en rasjonell driftsform, fartøystørrelsen tatt i betraktning. Det var også velkjent fra tidligere fiske med flytetrål (særlig på 1970-tallet) i nordlige farvann at denne trålteknikken kunne være effektiv på forekomster av hyse.
Trening og optimalt samarbeid
Ifølge prosjektleder Roger Larsen fra Norges Fiskerihøgskole, så avdekket forsøkene de utførte at det å starte et nytt fiskeri er en omfattende prosess. Bruk av pelagisk trål og fiske med partråling viste også at dette er en fiskemetode som krever mye trening, og et optimalt samarbeid mellom fartøyene. Samtidig sier Larsen at etter hvert som forsøkene ble gjort, så gikk selve fangstoperasjonen helt uproblematisk, og mannskapene på fartøyene fikk et positivt inntrykk av både fangstmetoden og potensialet den representerer.
Utgangspunktet for trålens rigging var å bruke 100 meter lange og 600 kilo lodd på begge undersveipene. Målingene med det såkalte Marport systemet viste at trålen med redusert sveipelengde og reduserte vekter inntok en åpningshøyde som lå nært opp til optimale verdier. Det vil si at trålhøyden stabiliserte seg på 13 meter (7 fv.), ved en tauefart på ca. 3,5 knop. For at trålen skal holde optimal fasong uavhengig av fiskedyp og lengde på slepetauene, er det viktig at avstanden mellom fartøyene er riktig. For dette formålet ble det utarbeidet en enkel tabell for mannskapene, og avstanden mellom fartøyene ble kontrollert med GPS og elektronisk avstandsmåler.
Selektiv trålpose optimalt
Blant konklusjonene og anbefalingene som deltagerne i prosjektet kom frem til, så viste forsøkene at det er mulig å bruke konvensjonelle fartøyer mindre enn 15 meter til partråling, samt at dekksutrustning må tilpasses spesielt for bruk av flytetrål. Det kom også klart frem at under et slikt fiske er elektronisk trålovervåking avgjørende for funksjonaliteten, og det er en selvfølge at systemet må fungere tilfredsstillende for å ha kontroll på redskapet i fangstfasen. I tillegg slås det fast at fangst av undermåls hyse, ikke vil være noen problemstilling ved moderate fangster fordi gode seleksjonsinnretninger kan anvendes.
– Fra et forskningsmessig perspektiv synes det klart at teknologien kan ha et klart potensial med tanke på å utnytte de gode forekomstene av hyse som normalt opptrer langs kysten av Øst-Finnmark tidlig på året, sier Larsen om konklusjonene de kunne trekke fra prosjektet. Prosjektlederen legger til at pelagisk trål med selektiv trålpose trolig er det mest optimale redskapet for effektiv, selektiv og rasjonell fangst av hyse i denne perioden for å utnytte de tilgjengelige ressursene.
