Is påvirker afmærkningen
På grund af isdannelse kan afmærkningen i de indre danske farvande ikke forventes at være på plads og i orden
På grund af isdannelse kan afmærkningen i de indre danske farvande ikke forventes at være på plads og i orden
Sveriges 50 trawlere med licens til at fange torsk i Østersøen, vil få deres kvoter tildelt for et helt år, har Fiskeriverket i Sverige foreslået.
Melding fra fiskeridirektøren J-7-2011 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 Erstatter: J-274-2010 Gyldig fra: 10. 01. 2011 Gyldig til: 31. 12. 2011 Bergen, 10. 01. 2011 Fiskeridirektoratet har den 10. januar 2011 med hjemmel i forskrift av 17. desember 2010 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 § 19 fastsatt følgende forskrift: I I forskrift av 17. desember 2010 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 gjøres følgende endringer: § 2 første ledd (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy, i perioden 20. januar 2011 og frem til fisket stoppes av Fiskeridirektoratet, fiske totalt 275 000 tonn lodde i området sør for 74°N og vest for 32°Ø, med unntak av fiskevernsonen rundt Svalbard, og med de begrensninger som følger av § 16. § 2 tredje ledd (nytt) skal lyde: Fartøy som ønsker å lete etter lodde øst for 32°Ø må ha observatør fra Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste ombord. § 11 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy i trål- og kystgruppen som ønsker å delta i loddefisket må være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag, innen 13. januar 2011 kl 0000. II Denne forskriften trer i kraft straks. Forskriften lyder etter dette: Forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 17. desember 2010 med hjemmel i lov av 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevende marine ressursar (havressurslova) §§ 11, 12, 16, 36, 37, 42 og 47 , og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst §§ 20 og 21, jf. delegeringsvedtak av 11. februar 2000 nr. 99 fastsatt følgende: KAPITTEL 1 FISKEFORBUD OG KVOTER § 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande lodde i det nordøstlige Atlanterhav og i Barentshavet (ICES statistikkområder I og II) i 2011. § 2 Totalkvote og åpningsdato Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy, i perioden 20. januar 2011 og frem til fisket stoppes av Fiskeridirektoratet, fiske totalt 275 000 tonn lodde i området sør for 74°N og vest for 32°Ø, med unntak av fiskevernsonen rundt Svalbard, og med de begrensninger som følger av § 16. Av kvantumet nevnt i første ledd avsettes 5 000 tonn til forsknings- og undervisningskvoter. Fartøy som ønsker å lete etter lodde øst for 32°Ø må ha observatør fra Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste ombord. § 3 Gruppekvote for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift av 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4-1, kan fiske og lande inntil 199 613 tonn. § 4 Gruppekvote for trålfartøy Fartøy med loddetråltillatelse, jf forskrift av 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2-22, kan fiske og lande inntil 34 867 tonn. § 5 Gruppekvote for fartøy i kystfartøygruppen Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, jf. forskrift av 12. november 2010 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2011 (deltakerforskriften) § 37, kan fiske og lande inntil 35 520 tonn. KAPITTEL 2 FISKET I RINGNOTGRUPPEN § 6 Fartøykvote Fartøy med ringnottillatelse tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 1.500 hl +40 % av konsesjonskapasiteten fra 0 - 4.000 hl +30 % av konsesjonskapasiteten fra 4.000 - 6.000 hl +20 % av konsesjonskapasiteten fra 6.000 - 10.000 hl +10 % av konsesjonskapasiteten over 10.000 hl Kvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med den faktoren en får ved å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. Basiskvoten blir omregnet slik at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilogram) KAPITTEL 3 FISKET I TRÅLGRUPPEN § 7 Maksimalkvote Fartøy med loddetråltillatelse tildeles maksimalkvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 50 tonn +50 % av bruttotonnasje fra 0 - 99 tonn +40 % av bruttotonnasje fra 100 - 199 tonn +30 % av bruttotonnasje fra 200 - 299 tonn +20 % av bruttotonnasje fra 300 - 399 tonn +10 % av bruttotonnasje fra 400 - 600 tonn Maksimalkvoten til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for vedkommende fartøy med den faktoren en får ved å dividere gruppekvoten med summen av basiskvotene. Ved beregning av basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 1998. Øket bruttotonnasje som følge av ombygging eller utskifting etter denne dato skal ikke legges til grunn som beregningsgrunnlag. Fiskeridirektoratet fastsetter faktoren og kan endre denne. KAPITTEL 4 FISKET I KYSTFARTØYGRUPPEN § 8 Maksimalkvoter Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen tildeles like maksimalkvoter uavhengig av fartøystørrelse. Maksimalkvote vil bli fastsatt etter at fristen for påmelding er gått ut. KAPITTEL 5 FELLESBESTEMMELSER § 9 Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. § 10 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål for å unngå neddreping. Et vilkår for slik overføring er at fartøyene er utrustet og bemannet for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. § 11 Påmelding Fartøy i trål- og kystgruppen som ønsker å delta i loddefisket må være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag, innen 13. januar 2011 kl 0000. Ingen fartøy kan være påmeldt eller delta i mer enn én gruppe. § 12 Bruk av føringsfartøy Fiskeridirektoratets regionkontor kan gi tillatelse til at fartøy nyttes som føringsfartøy i fisket etter norsk vårgytende sild. Fartøy som nyttes som føringsfartøy kan ikke samtidig drive fiske på egen kvote. Redskap og eventuelt produksjonsutstyr skal være plombert av Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektoratets regionkontor. § 13 Utseilingsdato Fiskeridirektoratet kan fastsette siste utseilingsdato for trål- og kystgruppen. Melding om utseiling skal sendes Norges Sildesalgslag. Fartøy som siste utseilingsdato ikke allerede har fisket og levert lodde, må ha avsluttet annet fiske, eventuelt levert annen fangst og være på feltet eller ha kurs mot feltet siste utseilingsdato. Det er dessuten en forutsetning at fartøyet har nødvendig redskap for loddefiske om bord. Fiskeridirektoratets regionkontor kan ved forlis og havari som medfører vesentlig driftsavbrudd, dispensere fra kravet om siste utseilingsdato. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 14 Omregningsfaktorer Ved loddeproduksjon er omregningsfaktoren 2,0 slik at 1 tonn rognlodde blir avregnet med 2 tonn fersk lodde på kvoten. Ved lodderognproduksjon er omregningsfaktoren 7,58 slik at 1 tonn lodderogn avregnes med 7,58 tonn fersk lodde på kvoten. Summen av alle leverte produkter, inklusive kapp og faks, skal ikke overstige den fastsatte kvote for det enkelte fartøy. § 15 Inspektør om bord Fiskeridirektoratet kan plassere inspektører om bord i det enkelte fartøy for inspeksjonsoppdrag og observatører kan plasseres om bord for observasjon og registrering av fisket. § 16 Stengte områder Det er forbudt å fiske lodde innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene, med mindre Fiskeridirektoratets regionkontor bestemmer noe annet. Fartøy som ønsker å fiske innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen må søke Fiskeridirektoratets regionkontor om dispensasjon. Hvis det gis tillatelse til et slikt fiske må det plasseres inspektør/kontrollør om bord i fartøyene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan forby fiske av lodde ved fare for neddreping, eller dersom fangst ikke tilfredsstiller krav om mindre enn 35 kg torsk over minstemål per 100 tonn lodde, eller dersom innblanding av fisk under minstemål overskrider det som fremgår av forskrift av 22. desember 2004 nr 1878 om utøvelse av fiske i sjøen (utøvelsesforskriften) § 46 nr 13 og 14. § 17 Avkortning av kvote ved dumping og neddreping Er lodde forsettlig eller uaktsomt dumpet eller er det på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor treffe vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. § 18 Meldeplikt ved sprenging av not Fartøy med ringnottillatelse og kystnotfartøy med deltakeradgang i fisket lodde skal melde fra til Fiskeridirektoratet ved notsprenging. Melding sendes til Fiskeridirektoratet region Troms på eget skjema. Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke for fartøy som er underlagt krav til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata, jf. forskrift av 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. § 19 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten eller gruppekvoten er beregnet oppfisket, samt innføre konsumpåbud. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. KAPITTEL 6 STRAFF OG IKRAFTTREDELSE § 20 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtreder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov av 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande ressursar (havressurslova) §§ 60, 61, 62, 64 og 65, og lov av 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 21 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2011 og gjelder til og med 31. desember 2011. IB/EW Kategoriene Nord for 62 pelagisk
Mandag formiddag lå fiskefartøjet UK 155 Friendship ved auktionshallen i Hvide Sande klar til afsejling efter godt fiskeri efter rødspætter i sidste uge.
Den Islandske virksomhed HB Grandi s fangst fra pelagiske fartøjer sidste år, kom op på 96.400 tons, til en værdig af ISK 3,40 milliarder (167 mio. DKK). Det svarer til en reduktion på 8 % i fangsten i forhold til 2009, men med en stigning på 28,30 % i værdi.
Alene hos Danske Fiskeauktioner er der i årets første uge omsat 200.000 kilo torsk fra indre farvande. RI 468 ”Juli-Ane” fangede alene 43 tons på de første 4 dages fiskeri.
Det er ikke kun i Rødehavet, at man kan møde store hajer. Den 28. december 2010 blev der fundet en død grønlandshaj på stranden ved Ålbæk, der ligger mellem Frederikshavn og Skagen.
Efter 30 år på posten giver forstander på Skagen Skipperskole Jørgen Jensen stafetten videre til nye kræfte
Åbning af fiskeriet efter østers i Limfjorden Med virkning fra den 10. januar 2011, åbnes der for fiskeri af østers på Limfjorden indenfor en fastsat mængde på 400.000 kg. Uopfiskede mængder fra efteråret 2010 overføres til fiskeri i foråret 2011. Af de 400.000 kg østers, der er afsat til fiskeriet i foråret 2011, afsættes der i alt 16.000 kg østers til fiskeri med Mindre Aktive Østersfartøjer (håndbrejling). Fra mandag den 10. januar 2011 til og med lørdag den 14. maj 2011 åbnes der for fiskeri efter østers i Limfjorden. Det er for fartøjer, som er indplaceret som østers FTA-fartøjer tilladt at fiske medbringe og lande i alt 414 kg østers pr. 14 dages periode startende med lige uger pr. hele FTA-andel. Uopfiskede mængder fra efterårssæsonen 2010 overføres til fiskeri i forårssæsonen 2011. Den overførte mængde fordeles ligeligt på de 9 14-dages perioder. Det er tilladt for østers FTA-fartøjer at overføre den til en periode højst tilladte fangstmængde til den eller de efterfølgende 14. dages perioder. Der må dog på intet tidspunkt være fisket og landet mere end prorate rationen. For fartøjer, der er indplaceret som Mindre Aktive Østersfartøjer (håndbrejling), er det med virkning fra den 10. januar 2011 til og med lørdag den 14. maj 2011 tilladt at fiske medbringe og lande i alt 500 kg østers pr. 14 dages periode startende med lige uger. Det er forbudt at fiske, medbringe og lande østers, der er mindre end 80 gr. Denne meddelelse er udsendt efter reglerne i Fødevareministeriets bekendtgørelse nr. 1443 af 15. december 2010, § 2, jf. bilag 6 og træder i kraft den 10. januar 2011.
Melding fra fiskeridirektøren J-6-2011 Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard Erstatter: J-296-2008 Gyldig fra: 05. 01. 2011 Bergen, 06. 01. 2011 Fiskeri- og kystdepartementet har den 5. januar 2011 med hjemmel i lov. 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 4 og 6, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 16 og forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3 fastsatt følgende forskrift: I I forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard gjøres følgende endringer: § 2 (endret) skal lyde: Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. § 19 nr. I og 2 (endret) skal lyde: Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: 1. Torsk 44 cm 2. Hyse 40 cm II Denne forskriften trer i kraft straks. Forskriften lyder etter dette: Forskrift om endring av forskrift av 21. september 1994 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridepartementet har den 21. september 1994 i medhold av § 3 i kgl.res. av 3. juni 1977 om fiskervernsone ved Svalbard, fastsatt følgende forskrift: KAPITTEL I. FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE. § 1 Virkeområde. Denne forskrift gjelder ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard for norske og utenlandske fartøy av ethvert slag som driver fiske i ervervsøyemed eller som bistår fiskeflåten, herunder lete- og forsøksfartøy. KAPITTEL II. MASKEVIDDE OG INNRETNINGER PÅ REDSKAP. § 2 Maskevidde og maskeutforming i trål og snurrevad. Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn 130 mm. Det er også forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være av lik lengde. § 3 Fiske med småmasket redskap. Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det brukes trål eller snurrevad med maskevidde som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag: Art Maskevidde Sild, Sildearted fisk, lodde og polartorsk (ismort) mellom 16 mm og 80 mm Kolmul mellom 35 mm og 80 mm § 4 Trålfiske etter Sebastes Mentella (uer). Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det ved fisket etter Sebastes Mentella (uer) brukes trål med minste maskevidde ned til 100 mm. § 5 Trålfiske etter reke. Uten hinder av bestemmelsene i § 2 kan det ved fiske etter reke brukes trål med minste maskevidde ned til 35 mm. § 6 Påbud om bruk av sorteringsrist i fiske etter reke. Ved fiske etter reke som nevnt i § 5 skal det være innmontert sorteringsrist. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første ledd. § 6a Bruk av sorteringsrist i torsketrål. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med trål med innmontert sorteringsrist i områder som er stengt for fiske med hjemmel i § 3 i forskrifter av 3. juni 1977 om fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan ved forskrift påby innmontering og bruk av sorteringsrist i fiske med trål i fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift og nærmere retningslinjer for utforming og montering av sorteringsrist som nevnt i første og annet ledd. § 7 Redskap som ikke er i bruk. Det er forbudt å ha på dekk redskap eller deler av redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde eller til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver, jfr. §§ 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12. Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap nevnt i første ledd, deler av slik redskap og innretninger på slik redskap has på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskepose og forlengelse skal være fradelt resten av trålen og bortstuet, tildekket med presenning og surret. Ved bruk av småmasket redskap, jfr. § 3, eller reketrål, jfr. § 5, skal snurrevad og trål være bortstuet og tildekket med presenning og surret. § 8 Måling av maskevidde. Minste maskevidde skal være slik at når masken er strukket diagonalt i notens lengderetning i våt tilstand, skal et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i §§ 2, 3, 4 og 5, lett kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg. Maskevidden til en not skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i notens lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker, en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene bør være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra codlina. I småmasket trål og i reketrål, jfr. §§ 3 og 5, bør de målte maskene være minst 0,5 meter fra codlina. Masker som er ujevne på grunn av reperasjoner og lignende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet. § 9 Seleksjon. Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål eller snurrevad som snører sammen maskene eller på annen måte reduserer seleksjonen i redskapet. Uten hinder av forbudet i denne paragraf er det tillatt å bruke de innretninger som framgår av §§ 10, 11 og 12. § 10 Slitematte. Det er forbudt å feste seilduk, nett eller annet materiale (slitematter) til undersiden av fiskeposen. Uten hinder av forbudet i første ledd er det likevel tillatt å bruke slitematter når de er festet bare i forkant og langs siden. § 11 Rundstropper. Det er forbudt å bruke rundstropper i trål og snurrevad. Forbudet i nr. 1 gjelder ikke ved bruk av redskap som nevnt i §§ 3 og 5. Uten hinder av forbudet i nr. 1 er det tillatt å bruke rundstropper når: a) Avstanden mellom hver rundstropp er minst 1 meter b) Rundstroppene er festet utvendig på tvers av fiskeposen og har minst to festepunkter c) Rundstroppene ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppens lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene målt med strukket maske. 4. Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastingsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra codlina. § 12 Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett. Det er forbudt å bruke beskyttelsesnett, forsterkningsnett og stengenett i trål og snurrevad. Det kan likevel a) ved fiske med småmasket trål som beskrevet i § 3 brukes utvendig rundt fiskeposen ett enkelt forsterkningsnett av sterkere materiale enn i fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm. b) ved fiske etter reke som beskrevet i § 5, brukes utvendig rundt fiskeposen et forsterkningsnett (løft) med minste maskevidde på 120 mm. c) i kolmulefiske med maskevidde over 40 mm, i sildefiske og i loddefiske brukes utvendig rundt fiskeposen inntil 3 forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm. d) brukes ett stengenett festet på innsiden av redskapet. Maskevidden i stengenettet må ikke være mindre enn maskevidden i fiskeposen. Stengenettet skal være festet maske for maske tvers over øverste halvdel av redskapet, og avstanden fra festet for stengenettet til bakerste ende av fiskeposen skal minst være 3 ganger lengden av stengenettet og slik at ingen deler av stengenettet er nærmere enn 8 meter fra enden av fiskeposen. 2. I redskap med maskevidde som beskrevet i §§ 2 og 4 er det forbudt å bruke et stykke nett i fiskeposen ("skjørt") som skal hindre at fisk slipper gjennom knuten i codlina. 3. Fiskeridirektøren kan fastsette forskrift om adgang til å fiske med snurrevad med innmontert kvadratmaskepose i områder som er stengt for fiske med hjemmel i § 3 i forskrift av 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskeridirektøren kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utforming og montering av kvadratmaskepose som nevnt i første ledd. KAPITTEL III. FORBUD MOT BRUK AV VISSE REDSKAP. § 13 Forbud mot bruk av visse redskap. Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei med flytetrål (pelagisk trål). Med flytetrål forstås et trålredskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med bunnen. § 14 Forbud mot fiske etter torsk med not. Det er forbudt å fiske torsk med not. KAPITTEL IV. BIFANGST. § 15 Bifangst ved fiske med trål. Ved direkte fiske etter Sebastes mentella (uer) og med mindre maskevidde enn nevnt i § 2, er det forbudt å ha mer enn 10% samlet bifangst av torsk, hyse og blåkveite regnet i vekt av hvert enkelt trålhal. Herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5%. § 16 Bifangst ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker er det tillatt å ta fisk som bifangst dersom ikke annet er bestemt. Det er likevel forbudt å ta bifangst av blåkveite som overstiger 300 eksemplarer pr. tonn rekefangst i hvert enkelt trålhal. Det er likeledes forbudt å ta bifangst av torsk og hyse som til sammen overstiger 10% i vekt regnet av hele fangsten om bord. § 17 Måling av bifangst. Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg som representativ for fangstens sammensetning. KAPITTEL V. BESTEMMELSER OM MINSTEMÅL. § 18 Innblanding av fisk under minstemål ved fiske etter reke. Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker. Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg. reker. § 19 Minstemål. Det er forbudt å fiske følgende arter mindre enn: Torsk 44 cm Hyse 40 cm Sei 40 cm Reke (carapax 15 mm) 6 cm .Norsk vårgytende sild 25 cm Lodde 11 cm Kveite 60 cm Gullflyndre (rødspette) 29 cm § 20 Måling av fisk og reke. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler. For reke regnes carapaxlengden som avstanden fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen. Den totale lengden er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen. § 21 Innblanding av fisk under minstemål. Ved fiske etter torsk og hyse er det adgang til å ha inntil 15% torsk og hyse under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter lodde er det adgang til å ha inntil 10% lodde under minstemål i antall i de enkelte fangster. Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 10% norsk vårgytende sild under minstemål i vekt i de enkelte fangster. Ved fiske etter reke er det adgang til å ha inntil 10% reke under minstemål i vekt i de enkelte fangster. KAPITTEL VI. UTKAST OG OPPMALING. § 22 Forbud mot utkast. All fangst av fisk skal føres i land. Dette gjelder likevel ikke for: 1. Levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen. 2. Død eller døende fisk av andre arter enn: Akkar Ansjos Blålange Blåkveite Blåsteinbit Breiflabb Brosme Flekksteinbit Gråsteinbit Hai, herunder - håkjerring - pigghå Hvitting Hyse Isgalt Kolmule Kveite Lange Lodde Lysing Makrell Polartorsk Reke Rognkjeks Rødspette og andre flyndrearter Sardin Sei Sil Sild Skate Skjellbrosme Skolest Snøkrabbe Torsk Uer Vassild Øyepål § 23 Oppmaling av torsk, hyse og sei. Det er forbudt å fiske eller levere torsk, hyse og sei til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefor. KAPITTEL VII. FORBUD MOT Å FISKE I VISSE OMRÅDER. § 24 Forbud mot fiske. I følgende områder av Fiskevernsonen er alt annet enn rekefiske og skraping av skjell forbudt: Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene rundt Bjørnøya. Mellom 4 og 15 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra Sørkapp til 77° 30' N. Mellom 4 og 20 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 77° 30' N til 80° N og vest for 14°Ø. Koordinater for de nevnte soners yttergrense er tatt inn i vedlegg til forskriften. KAPITTEL VIII. FELLESBESTEMMELSER. § 25 Straff og inndragning. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter § 8 i lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone. § 26 Ikrafttreden. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 28. april 1978 om fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. HØ/EW Kategoriene Nord for 62 annet